KUNSTIG INTELLIGENS

Kan vi ha både kunstig intelligens og immaterielle rettigheter?

AI kan både gi problemer og løsninger for beskyttelsen av immaterielle rettigheter. Én av de største fordelene er at oppgaver det er tilnærmet umulig å gjøre manuelt, nå kan gjøres raskt og enkelt. 

Partner Eirin Helen Hauvik, manager Robin Welhaven Føyen og advokatfullmektig Mikael Nesse Persson i Deloitte Advokatfirma tar i denne kronikken for seg spørsmålet om hvem som har rettighetene til det AI skaper og hvordan AI også kan benyttes på en effektiv måte for å beskytte immateriell eiendom.
Partner Eirin Helen Hauvik, manager Robin Welhaven Føyen og advokatfullmektig Mikael Nesse Persson i Deloitte Advokatfirma tar i denne kronikken for seg spørsmålet om hvem som har rettighetene til det AI skaper og hvordan AI også kan benyttes på en effektiv måte for å beskytte immateriell eiendom. Foto: Deloitte Advokatfirma AS
Eirin Helen Hauvik, Robin Welhaven Føyen og Mikael Nesse Persson i Deloitte Advokatfirma
10. mai 2023 - 13:47

Ord som kunstig intelligens, «artificial intelligence», KI og AI har blitt en del av hverdagen. Før var dette noe vi kun så i science fiction-filmer, men nå har generativ AI på kort tid blitt tilgjengelig for alle med tilgang til internett.

Generativ AI er en form for kunstig intelligens som er opplært til å produsere unike bilder, filmer, tekst, sanger og lignende basert på instruksjoner fra brukeren. Den raske utviklingen overrasket mange og kom EUs påbegynte arbeid med AI Act i forkjøpet. Italia var tidlig ute med å forby ChatGPT med henvisning til kravene i personvernlovgivningen, og det norske Datatilsynet har uttalt at de følger nøye med på utviklingen.  

Den siste tids utvikling innenfor AI har blitt møtt med både applaus og skepsis. Det er ikke bare hensynet til personvern som skaper utfordringer, men også forholdet til immaterielle rettigheter. I denne artikkelen tar vi opp noen av utfordringene som aktualiserer seg for immaterielle rettigheter ved utviklingen av generativ AI, men også hvordan AI kan brukes som et verktøy for å beskytte immaterielle rettigheter.

Hva er egentlig problemet med AI?

Det skrives daglig avisartikler om hvordan AI skal utvikles til nye formål. Prosjektene kan være svært ulike, og kun fantasien setter grensene. Helseforetak prøver ut AI til å avdekke brystkreft, og Mercedes skal ta i bruk AI for å gi en bedre tilpasset kjøreopplevelse. Det har også blitt gitt mye plass til å skrive om skremmende tendenser hos AI. ChatGPT har gitt brukerne oppskrift på hjemmelagde våpen, og Snapchats My AI har avtalt å møte brukerne fysisk. Problemstillinger knyttet til rettigheter til datamaterialet som AI-en er opplært på, instruksjonene brukerne gir og resultatet som AI-en genererer, har i mindre grad blitt problematisert.

Åndsverkloven gir fysiske personer muligheten til å få opphavsrett til verk som skapes, men den åpner ikke for muligheten til at «roboter» eller AI selv skal kunne få en opphavsrett. Opphavsrett til det en AI skaper, må i så tilfelle gis til utvikleren av AI-en eller til den som benytter AI-en.

De kanskje mest omtalte og åpent tilgjengelige generative AI-ene er ChatGPT og DALL-E. Disse skaper tekst og bilder med utgangspunkt i de instruksjonene og opplysningene brukeren gir dem. En detaljert beskrivelse vil derfor også kunne gi detaljerte og særpregede verk. Likevel vil det etter loven ikke være klart om rettighetene til verket som skapes, tilfaller den som gir instruksene til AI-en.

Manus og tegninger er laget ved hjelp av en AI, men selve grunnideen er Derek Levesques egen. Han har også styrt tegningene i den retningen han vil ha dem, men manuset er helt og holdent skrevet av ChatGPT.
Les også

Tegneserie om AI, tegnet av AI, basert på et manus av AI

Hvem er skaperen?

Etter åndsverkloven § 2 må det du har skapt, være «uttrykk for original og individuell skapende åndsinnsats» for at opphavsrett skal oppstå. Men hvem er det som har skapt noe når det er AI-en som skriver teksten eller lager bildet? Det er flere måter å vurdere dette på, men per nå synes det ikke å være noen åpenbar løsning på spørsmålet. Én mulighet er at opphavsretten tilfaller utvikleren av AI-en som har muliggjort skapelsen av verket og dermed skapt verket. En annen mulighet er at det er brukeren av AI-en som har skapt verket, gjennom å ha benyttet unike instruksjoner og handlemåter. Selv om opphavsretten ikke kan gis til AI-verktøyet, kan rettighetene til bruken reguleres avtalerettslig mellom leverandøren og brukeren.

ChatGPT har delvis løst problemet ved å innta i avtalevilkårene at du gis alle rettigheter til det som skapes gjennom din bruk av tjenesten.

De anerkjenner likevel at ethvert verk som skapes, ikke nødvendigvis er unikt, og det er derfor inntatt begrensninger i rettighetene til brukerne. På enkle og generiske forespørsler vil det resultatet du får ut, også kunne bli gitt en rekke andre brukere, og i disse tilfellene gis ikke brukeren eksklusive rettigheter. Om denne begrensningen skyldes at ChatGPT ikke ønsker å gi deg rettighetene i disse tilfellene, eller om de mener det ikke er noen rettigheter å gi, fremgår ikke.

Åndsverkloven har derimot ikke en slik begrensning. Dersom det som skapes oppfyller kravene til opphavsrettslig beskyttelse, vil det ikke være av betydning om flere skaper det samme. Uten et klart svar på hvem som eier rettighetene til verk skapt av AI, er det vanskelig å slå fast om denne begrensningen i brukervilkårene skyldes manglende ønske om å overdra rettighetene eller en antakelse om at det ikke er noen rettigheter å overdra.

Opera One får støtte for lokale KI-modeller som kan velges av brukeren. Disse fire modellene er kun et lite utvalg.
Les også

Norsk nettleser først ut med KI-grep

Hva skal man gjøre?

Bruken av AI kan automatisere eksisterende arbeidsoppgaver, men også frigjøre ressurser til nye oppgaver. Skal du ta i bruk AI, er det viktig å avklare hvem som har rettighetene til det som skapes. Dersom et menneske lager tekst, bilder, koder eller lignende, vil dette normalt kunne få opphavsrettslig beskyttelse, men med AI er det mer uklart om disse rettighetene i det hele tatt oppstår.

Én av de største fordelene med AI er at oppgaver det er tilnærmet umulig å gjøre manuelt, nå kan gjøres raskt og enkelt. Selv om utviklingen av AI og deres forhold til immaterielle rettigheter skaper hodebry, kan nettopp AI brukes for effektivt å håndheve en portefølje immaterielle rettigheter.

Å oppdage produksjon og salg av falske merkevarer kan være ressurskrevende for varemerkeeieren, men å oppdage etterligninger som ikke nevner den originale merkevaren, kan være nær umulig. Ved hjelp av AI blir dette mye enklere.

Det finnes AI-løsninger som hjelper deg med å beskytte porteføljen av immaterielle rettigheter. Ved å bruke et AI-verktøy vil arbeidet med å oppdage etterligninger kunne automatiseres ved at verktøyet lærer seg designet på varer, for så kontinuerlig å søke gjennom internett etter etterligninger. Verktøyet vil kunne fange opp detaljer og sammenhenger som mennesker ikke enkelt klarer å se, og samtidig vil den kunne undersøke en betydelig mengde på kort tid. Dette vil kunne gjøre det svært vanskelig å produsere og selge etterligninger uten at det oppdages.

Det gjenstår å se om AI vil gi oss flere løsninger enn problemer for beskyttelsen av immaterielle rettigheter.

Open AI har åpnet GPT Store for alle brukere, og dermed er det duket for å gjøre Chat GPT enda mer nyttig.
Les også

Nå kan du gjøre mye mer med Chat GPT uten å betale

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.