Debatt

KI dreper ikke programvareutvikling

Hvis KI dobler produktiviteten i programvareutvikling, er det ingen automatikk i at det vil bety færre utviklere.

Behovet for programvare er i praksis langt større enn det virksomheter har råd til å realisere i dag, skriver Erlend Stokke i Witted Norge.
Behovet for programvare er i praksis langt større enn det virksomheter har råd til å realisere i dag, skriver Erlend Stokke i Witted Norge. Foto: Privat
Erlend R. Stokke, daglig leder i Witted Norge
23. apr. 2026 - 13:14

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Innlegg kan sendes til debatt@digi.no.

I diskusjonen om kunstig intelligens (KI) dukker det samme spørsmålet stadig opp: Er programvareutvikling en døende bransje når KI gjør utviklere stadig mer produktive?

Jeg mener det motsatte.

Hver gang teknologi har brakt IT nærmere naturlig språk, har etterspørselen etter utviklerkompetanse økt. Overgangen fra stormaskiner til PC-er gjorde ikke utviklere mindre relevante. Det samme gjaldt internett og mobilteknologien. Hver gang terskelen for å bygge har falt, har flere sett nye muligheter for å løse problemer med programvare.

Stort programvarebehov

Spørsmålet bør derfor ses med økonomiske briller: Hva skjer når teknologi øker produktiviteten? Svaret avhenger av hvordan etterspørselen utvikler seg.

I råvareproduksjon kan høyere produktivitet bety færre ansatte. Når teknologi og maskiner gjør det mulig å produsere mer med færre hender, og etterspørselen ikke vokser like raskt, faller behovet for arbeidskraft.

Programvare følger en annen logikk. Behovet for råvarer, som tømmer, er begrenset. Behovet for programvare er i praksis langt større enn det virksomheter har råd til å realisere i dag. Når produktiviteten øker, blir flere av disse behovene lønnsomme å dekke. Da krymper ikke markedet for programvareutvikling. Det vokser.

Økonomi trumfer

For at KI skal krympe markedet for programvareutvikling, må etterspørselen etter utviklingsarbeid vokse saktere enn produktiviteten. Det er lite som tyder på det. Enhver teknologileder kjenner oppgavelisten: Systemer som skal moderniseres, prosesser som skal automatiseres og oppgaver som skal digitaliseres. Det som holder igjen, er som regel ikke mangel på behov, men budsjetter og lønnsomhet.

Hvis KI dobler produktiviteten i programvareutvikling, er det ingen automatikk i at det vil bety færre utviklere. Det betyr at prosjekter som i dag ligger i kø, plutselig blir lønnsomme å gjennomføre.

Det synet støttes også av Boston Consulting Group, som nylig har pekt på at KI vil omforme flere jobber enn den erstatter, og fremhever programvareutvikling som et område der etterspørselen kan vokse når produktiviteten øker.

Hvert store sprang i utviklerproduktivitet har historisk sett gjort bransjen større, ikke mindre. Jeg tror ikke dette spranget blir annerledes.

Det er ikke sånn at all bruk av KI svekker dømmekraft, men risikoen øker når kompleksitet og tempo overstiger menneskets faktiske kontrollkapasitet, påpeker innleggsforfatteren.
Debatt

Menneskelig kontroll av KI – en farlig sovepute?

Kommentarer
Du må være innlogget hos Ifrågasätt for å kommentere. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto. Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn.