B.jpg)
Debatten om kunstig intelligens (KI) handler ofte om hvor mange jobber som forsvinner. Jeg tror mye av den debatten bommer. KI handler ikke bare om automatisering, men om mindre friksjon.
Jeg jobber selv i IT-bransjen, med bakgrunn som utvikler, konsulent og arkitekt. Den største endringen for meg er ikke at KI skriver kode raskere. Det er at kostnaden ved kontekstbytte har falt dramatisk.
Tidligere kostet det mye mental energi å hoppe mellom domener, kodebaser, spesifikasjoner, kundekontekst og møter. Jeg måtte laste hele den mentale modellen på nytt før jeg kunne produsere noe.
Nå kan jeg bruke KI til å undersøke før jeg selv går dypt inn. Jeg får struktur på dokumenter, diskuterer løsninger med en agent og får oppsummert kodeområder før jeg åpner filene.
Feil måling
Studiene er ikke entydige. Github fant i 2024 at utviklere med KI-verktøy leverte mer funksjonell kode. Men da METR satte erfarne utviklere til å løse oppgaver i egne kodebaser, ble de 19 prosent tregere, selv om de selv trodde de ble raskere.
Men METR målte én oppgave om gangen. Slik jobber jeg ikke lenger. Jeg setter en agent i gang på én oppgave, tenker meg gjennom den neste og sjekker resultatet når jeg naturlig har tid. Gevinsten er ikke at oppgave A går raskere. Den er at du håndterer A, B og C på tiden det før tok å gjøre A alene.
Spørsmålet er om individuell KI-gevinst kommer arbeidsgiverne til gode. For meg er svaret enkelt: Enten gjør færre folk samme jobben, eller så hever vi taket og bygger mer. Begge deler skjer akkurat nå.
Hvem vinner?
Denne effekten er ikke jevnt fordelt. Folk som jobber på tvers av fag, domener og organisasjoner, vil få langt mer ut av KI enn andre. Det gjelder særlig mennesker som tåler høyt tempo, mange kontekster og kompleksitet. For oss føles det som om hjernen slipper å starte på nytt hele tiden.
KI favoriserer mennesker som trives med raske kontekstskifter og kompleksitet. Den legger press på mennesker som trenger stabile og forutsigbare arbeidsflater. Det betyr ikke at stabilitet og grundighet blir uviktig. Men mange jobber vil bli mindre stabile enn før.
Det er også derfor jeg tror debatten om at KI gjør utviklere til arkitekter, er litt misvisende. Ja, gode utviklere forskyves mot arkitektrollen. Men ikke alle kan, vil eller får den rollen.
Konsulenten endres
KI endrer også hvordan konsulenter jobber og hvem som lykkes.
Mange gode konsulenter skaper verdi fordi de takler kontekstbytte godt og har sett mange varianter av samme problem. KI gjør denne arbeidsformen sterkere. Agenter kan lese seg opp mens konsulenten snakker med folk, sjekke kode mens konsulenten vurderer løsning og holde flere spor varme samtidig.
Da blir konsulentens viktigste egenskap ikke å levere flest timer, men å stille riktige spørsmål og koble mønstre raskt.
Ikke bare teknologi
Jeg er forbi skepsisfasen. Men KI skjer ikke av seg selv. Teknologi adopteres sosialt. Mennesker tar sjelden i bruk ny teknologi fordi ledelsen sender en powerpoint. De adopterer den når kollegaen ved siden av bruker KI som verktøy og får en enklere hverdag.
Men nettopp fordi KI er et verktøy, er det ikke uten problemer. Hvis bare de ressurssterke får tilgang til de beste verktøyene, kan KI forsterke ulikhet i stedet for å redusere den. Skolen må lære forskjellen på KI som verktøy og KI som fasit.
Det er lett å snakke om omstilling. Vanskeligere å stå i den. Hvis KI en dag gjør min egen rolle overflødig, må jeg finne noe annet å gjøre. Jeg har allerede byttet rolle mange ganger. Kanskje må jeg gjøre det igjen.
Jeg tror ikke KI først og fremst erstatter mennesker. Jeg tror den endrer hvilke mennesker samfunnet trenger flere av.
Neste cyberangrep kommer ikke via malware, men via en agent
