Selv om offentlig sektor gjennomgår en organisatorisk transformasjon, er det ingen politikere som henger med på det, eller har politikk for kontinuerlig innovasjon i offentlig sektor.
På politisk nivå virker forståelsen av innovasjon å være at man foreslår et nytt stort prosjekt – som Frps nylige utspill om en gigant-plattform for hele staten.
Kjerneoppgavene i offentlig sektor har sjelden hyllevareløsninger. Det krever stadig mer skreddersøm for å hente de gevinstene politikere og innbyggere forventer.
Unntak finnes, særlig i kommuner med like oppgaver, men i etater og direktorater er oppgavene ofte unike. Nav har for eksempel liten grunn til å kjøpe en generisk saksbehandlingsløsning de uansett må tilpasse, når egenutvikling kan gi automatisert behandling.
Banale visjoner
Utviklingen har skapt økende bevissthet om at vi må ha innovative forvaltningsorgan. Smidigkonferansen før sommeren minnet om skiftet mot smidig produktorganisering av innovasjonen, i motsetning til prosjektorganisering og hyllevare.
Digitale teknologier er vårt viktigste verktøy for effektivisering. Likevel mangler vi politikere med visjoner for å bygge offentlig sektor til å bli mer innovativ.
En gjennomgang av partiprogrammene viser at «digital» nevnes ofte.
Men de politiske visjonene er som regel ganske banale: «Offentlig forvaltning må moderniseres ved å implementere digitale løsninger» (Frp), vi trenger «Digitalisering som gir økt kvalitet i tjenestene» (Ap), og vi skal «prioritere digitaliseringsprosjekter som fører til lavere offentlige kostnader» (H).
…og vann er vått.
_logo.svg.png){kind=logo}
Krever ideologisk fokus
Historien viser at de største innovatørene, som Toyota, IBM, Apple, og Amazon, har hatt et ideologisk fokus på å bygge organisasjoner som evner å innovere, ikke bare å fortelle hva som skal lages, eller enda verre: hva som skal utredes for å lages.
Selv digitaliseringsministeren, med ansvar for «IKT- og forvaltningspolitikk», har knapt sagt noe om hvordan vi skaper innovative offentlige organisasjoner. Hun har vært synlig på temaer som digital infrastruktur og KI-regulering, men organisasjonsbygging glimrer med sitt fravær.
Høyre snakker på sin side om tverrfaglighet på nesten hvert felt, unntatt det digitale.
Å si at dette er opp til hvert forvaltningsorgan er for enkelt. I et komplekst innovasjonsøkosystem, med tverrsektorielle initiativ og koordinering med politisk nivå og departementene, handler mye om rammevilkår og å unngå energilekkasjer.
IT er kjernevirksomhet
Her må politikerne gi tydeligere signaler. Arbeiderpartiet har i sitt program sagt at vi skal bort fra store prosjekter, at «Vi må jobbe stegvis» og «dele opp digitaliseringsprosjekter til mindre prosjekter». Det er skritt i riktig retning, men innovasjon forstås fortsatt som å starte prosjekter, og det gir for lav utviklingstakt.
Prosjekter bør være et supplement, ikke hovedarenaen for digital innovasjon, nettopp fordi IT er kjernevirksomhet, ikke noe som skjer ad hoc. Rune Bjerke sa at DNB ikke var et finansselskap, men et softwareselskap. Det samme gjelder for hele offentlig sektor.
Veien til politisk oppvåkning er fortsatt lang. Hvor er egentlig de politiske IT-ologene?
Ni av ti får ikke gevinster av digitalisering, eller?
