I DN 7. mai ble den enorme mangelen på teknologikompetanse diskutert i lys av at teknologi er en av Norges største vekstnæringer og skal bidra til omstilling av næringslivet. Resultatet er et marked støvsugd for teknologer, lønnskappløp og oppstartsselskaper som ser etter utenlandsk arbeidskraft i mangel på lokal arbeidskraft. Dette ledet Øyvind Eriksen Søreide i Abelia til å gjenta hymnen: teknologitoget går, og vi må være med.
Han henviste til både utdanningsministerens syn på å tviholde oljesporet og det faktum at det trengs 40.000 sysselsatte med IKT-utdannelse frem mot 2030. Eller sagt på en annen måte, 1700 nye studieplasser hvert år.
Utfordringen slik den blir skissert, er vanskelig å være uenig i. Mangel på relevant kompetanse hindrer vekst og konkurransekraft. Men, jeg savner en diskusjon på løsninger utover en tilvekst av kompetanse. Vi i næringslivet sitter på flere kort som kan bidra til å løse deler av denne floken. Her har vi et ansvar.
Ingen kunstig intelligens uten data
BankID som eksempel
I dag slåss bedriftene om teknologer med nebb og klør, og det har vi lykkes delvis med til nå. Problemet er at det ikke er bærekraftig. Utover å utdanne flere, må næringslivet bli mer kritiske på hva kompetansen skal brukes til. Ta banknæringen som eksempel. Nå som mangelen er så stor, er det ikke bærekraftig at vi bygger de samme tjenestene i ulike banker. Vi som industri må se på stordriftsfordeler. Her er BankID, som en fellespåloggingsløsning både for bankene og myndigheter, et godt bidrag. Vipps er også et godt eksempel på en løsning hvor bankene har gått sammen om en plattform istedenfor å konkurrere. Gjennom samarbeid med det offentlige har vi også fått digitalisert viktige prosesser innenfor boliglån gjennom deling av informasjon. Dette må vi gjøre mer av.
Men, dette er ikke bare et bransjeproblem, det er et nasjonalt problem. Næringslivet må også tørre å løfte blikket og søke etter samarbeid på tvers av bransjer. I alt fra kunnskapsdeling til kjøp av tjenester og joint ventures finnes det enorme muligheter til å effektivisere bruken av den knappe teknologikompetansen i markedet. Private samarbeid for betaling av parkering og lading av elbiler er bare noen eksempler. I tillegg må vi også utfordre det offentlige for enda mer deling av informasjon. Her har begge en jobb å gjøre – og det kan utgjøre en stor forskjell i mangelen på tek-hoder. Et samarbeid for å lage en API som kan verifisere pass, kunne for eksempel kommet titalls næringer til gode.
Næringslivsdugnad
Misforstå meg rett, konkurranse er sunt, og det skal vi fortsette å dyrke. Men stordriftsfordeler er et uutnyttet potensial for å løse dagens kompetansemangel og samtidig bidra til en positiv omstilling for næringslivet. Dette finnes i liten skala, men det må forankres, forstørres og systematiseres.
For egen del (les: DNB) betyr ikke det at vi skal bli mindre attraktive for teknologer eller ikke ta del i talentkrigen. Teknologi er en av våre viktigste pilarer for å bygge fremtidens bank, derfor skal vi i tiden fremover ha en betydelig økning av egne teknologer. Men som en stor samfunnsaktør slår vi et slag for en storstilt næringslivsdugnad hvor vi sikrer at felleskapets samlede kapasitet går opp slik at vi får disponert teknologiressursene mer riktig.
Vi må tørre å samarbeide mye mer når vi kan, og selvsagt fortsette å konkurrere når vi må.
– Vi trenger flere kvinnelige rollemodeller i teknologibransjen
