Når koden blir tung å bære

Mens vi snakker mye om systemer og løsninger, men langt mindre om menneskene bak, de som i praksis er vår digitale beredskap.

I mange virksomheter er det nettopp utviklere, sikkerhetseksperter og konsulenter som utgjør den digitale beredskapen, skriver Hege Svendsen i Den norske dataforening. Foto: Are Thunes Samsonsen

Hege Svendsen, daglig leder i Den norske dataforening

10. okt. 2025 - 16:18

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Innlegg kan sendes til debatt@digi.no.

Årets Verdensdag for psykisk helse 10. oktober har temaet psykisk beredskap. Det er et tema som treffer IT-bransjen spesielt.

I Norge snakker vi ofte om digitaliseringens muligheter. Men vi glemmer kanskje menneskene bak koden – de som utvikler systemene, designer løsningene og holder teknologien sikker.

For mange – enten de er konsulenter, utviklere, sikkerhetseksperter eller designere – er hverdagen preget av kontinuerlige endringer, høye forventninger og et stadig press om å levere. Det er en virkelighet som ikke bare utfordrer faglig kapasitet, men også den psykiske helsen.

Nye rammer – nye belastninger

Tradisjonelt har vi snakket mye om konsulentenes utfordringer: alltid være «påskrudd», levere verdi fra dag én, og bevege seg mellom prosjekter uten tid til å lande.

Nå forsterkes presset:

Kunstig intelligens skaper usikkerhet: Vil AI ta over deler av jobben min, og hvordan skal jeg holde tritt når alt endres på måneder – ikke år?
Kompetansepresset øker: Vi må lære nye ting raskere enn før og stadig bevise at vi er relevante.
Digitalsikkerhetsloven, som trer i kraft høsten 2025, skjerper kravene til virksomheter innen samfunnskritiske tjenester og digitale plattformer. Ansvar for cybersikkerhet forankres tydelig hos ledelsen, og det kan gi et nytt press på både toppledere og fagfolk som skal levere på sikkerhet i praksis.

Utbrenthet og bedragersyndrom

I tillegg ser vi i våre faglige nettverk hvordan to forhold ofte går igjen blant utviklere og konsulenter:

Utbrenthet: Når du kan jobbe hvor som helst og når som helst, blir det vanskelig å sette grenser. Kombinasjonen av konkrete leveransekrav, brukere som er helt avhengige av systemene, og en sterk kultur for å jobbe mye, kan føre til at mange sliter seg ut.
Bedragersyndrom: Følelsen av å aldri strekke til, selv etter mange år i bransjen. Teknologien endrer seg kontinuerlig, og kravet om å mestre nye verktøy og metoder gjør at også erfarne fagfolk kan kjenne på utilstrekkelighet. Siden det handler om løsninger som faktisk må fungere, er det vanskelig å skjule usikkerheten.

Amerikanske og japanske studier viser at tidspress, raske teknologiske endringer og manglende støtte øker risikoen for psykiske plager som angst, depresjon og utbrenthet.

En norsk studie fra Stami (Statens arbeidsmiljøinstitutt) peker på at selv «enkle» IT-problemer øker risikoen for sykefravær med psykiske diagnoser, men at god støtte kan dempe effekten.

Når fagfolk møtes for å dele erfaringer, diskutere komplekse problemstillinger og løfte blikket fra egen pult, letter byrden. Å komme seg ut av isolasjonen og inn i et fellesskap, bidrar til mestring og bedre mental helse.

Hva kan vi gjøre?

Kanskje har vi i IT-bransjen vært dårligere enn mange andre til å snakke åpent om psykisk helse. Vi er vant til å løse tekniske problemer – men ikke alltid like flinke til å dele når vi selv strever. Nettopp derfor blir fellesskap og nettverk så viktige.

Åpenhet i bransjen – snakk om psykisk helse på samme måte som tekniske utfordringer.
Stabilitet og tilhørighet – arbeidsgivere må gi støtte også når ansatte jobber ute hos kunder.
Balanse i forventninger – oppdragsgivere må forstå at konsulenter trenger tid til å bygge relasjoner.
Fellesskap som forebygging – arenaer der fagfolk kan møtes, dele og støtte hverandre er viktige tiltak.
Forebygging fremfor reparasjon – fleksibilitet, faglige fellesskap og oppfølging reduserer risikoen for utbrenthet.

Et felles ansvar – og et mulig svar

Verdensdagen for psykisk helse markeres verden over 10. oktober. Årets tema er «Vi trenger å styrke vår psykiske beredskap».

For IT-bransjen er dette ekstra relevant. I mange virksomheter er det nettopp utviklere, sikkerhetseksperter og konsulenter som utgjør den digitale beredskapen.

Når den geopolitiske situasjonen skjerper kravene til cybersikkerhet og robusthet, blir de menneskelige ressursene enda viktigere. Derfor må vi se hverandre og snakke mer om hvordan vi tar vare på dem som bærer beredskapen på sine skuldre.

For det er først når menneskene trives, at teknologien virkelig fungerer.