DIGITALISERING OG OFFENTLIG IT

Når staten spenner bein på seg selv

Skal vi nå de ambisiøse bærekraftsmålene, så må offentlig sektor ta ansvar. Men det er ikke så lett.

Elisabeth Nissen Eide er bærekraftsjef i Atea Norge.
Elisabeth Nissen Eide er bærekraftsjef i Atea Norge. Foto: Daniel Jacobsen
Elisabeth Nissen Eide, Atea
21. juli 2021 - 12:00

NRK skriver om Stavanger kommune som ønsker bærekraftige innkjøp, men blir felt av et statlig klageorgan. Dette eksemplifiserer et problem i det offentlige Norge: Hvordan etterspørre bærekraft i innkjøp når «den andre hånden» stopper det?

Offentlig sektor handler varer og tjenester for over 520 milliarder kroner i året. Over 80 prosent av norske offentlige utslipp kommer fra innkjøp av varer og tjenester. I tillegg har produkter som kjøpes inn store menneskelige konsekvenser ved at produksjon ofte ligger i deler av verden hvor vi må følge opp menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter.

Det har heldigvis skjedd noe de siste to årene. Flere offentlige aktører etterspør bærekraft i sine innkjøp med blant annet oppfølging av verdikjeder. DFØs nye dybdeanalyse av klima og miljø viser at 53 prosent av kommunene og 75 prosent av fylkeskommunene har en plan for innkjøp på en mer miljøvennlig måte. Samtidig mener mange at det er vanskelig å vekte bærekraft, inkludert etisk handel.

Økning i barnearbeid

Sebastian Reichmann er leder for AI & Insights i Tietoevry Public 360°. I kronikken skriver han at fremtiden for kunstig intelligens i offentlig sektor er lys, men kun hvis vi navigerer forsiktig og ansvarlig.
Les også

Kunstig intelligens vil forme fremtidens offentlige sektor

For første gang på to tiår har vi en oppgang i antall barn som er tvunget ut i barnearbeid. FN advarer om at koronapandemien kan gjøre ting stadig verre. Dette er oppsiktsvekkende, og understreker hvor viktig det er å jobbe med etisk handel.

Vi har selv erfaring med hvilken effekt det kan ha å stille tydelige krav til verdikjeden. Vi jobber aktivt med å påvirke leverandører til å oppdatere etiske regelverk, retningslinjer på konfliktmineraler, revisjoner i leverandørkjeden, og styrke sine styringssystemer. Innkjøpere, som offentlig sektor, kan forsterke dette gjennom å stille tydelige krav.

Mangelfull kompetanse

På Sirkulærdagene 2021 understrekte minister Nikolai Astrup at alle deler av offentlig sektor må bli flinkere til å bruke sin markedsmakt til å gjøre bærekraftige innkjøp, men «det er en del utfordringer, ikke minst i kommune-Norge, at mange ikke tør å gjøre de innovative innkjøpene fordi de mangler kompetansen som skal til. Dette må vi gjøre noe med.»

Regjeringen må styrke offentlig sektor på bærekraft og innkjøp. Miljødirektoratets Klimasats bør videreføres. Vi er også spent på ny handlingsplan for grønne og innovative anskaffelser.

Ikke gi dere nå

Kjartan C. Møller i Stavanger kommune, sier til NRK: «Vi mener at en vare produsert under verdige forhold, har høyere kvalitet enn en vare produsert under uverdige forhold. Varens historie er en del av varen selv. Arbeidernes livskvalitet sier noe om varens kvalitet».

Vi heier på kommuner som tar på alvor de store problemstillingene som ligger i produksjon av varer, og satser på bærekraft i innkjøp. Ikke gi dere nå, selv om det kan være vanskelig å navigere i et landskap hvor de virkelige dyptgående spørsmål på bærekraft i innkjøp fremdeles er nybrottsarbeid.

Det offentlige bør sikre at innkjøp har minst mulig skade på mennesker og miljø. Det er vel ikke et eneste offentlig organ som kan være uenig i dette?

Linda Thorud Wick og Jan Fredrik Stoveland-Alfsen i PwC skriver at man har trodd at tjenester på tvers av offentlige institusjoner fungerte sømløst sammen, men at det ikke er slik, til tross for at offentlig sektor samhandler mer enn noen gang og forvalter mye verdifull informasjon, data og statistikk.
Les også

De som deler data, bør premieres

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.