Når Universitetet i Oslo tar til orde for en nasjonal sky, er det viktig og riktig. Samtidig er det verdt å minne om at løsningen allerede finnes i deler av offentlig sektor, blant annet i Helse-Norge.
Spørsmålet er om vi evner å bruke og styre den som felles digital infrastruktur.
Diskusjonen om nasjonal sky havner nesten alltid i teknologi. Ikke fordi teknologi er problemet, men fordi alternativene er ukjente. Hvis man aldri har hørt om private skyplattformer i offentlige etater – allerede bygget og i bruk, er det helt rasjonelt at svaret blir Azure, AWS eller Google. Da blir sky et spørsmål om leverandørvalg, ikke om ansvar, beredskap og styring.
Teknologien finnes allerede
Men for deler av offentlig sektor, og særlig i helse, er ikke dette teoretisk. Her er sky ikke et moderniseringsprosjekt, men en forutsetning for drift. Klinisk virksomhet tåler ikke avbrudd, forsinkelser eller uklar ansvarsplassering.
Det er bakteppet for at det i dag eksisterer private, offentlig eide skyplattformer bygget spesifikt for samfunnskritiske funksjoner, eksempelvis helse.
Disse plattformene er bygget etter de samme prinsippene som offentlig sky: automatisering, plattformtjenester, selvbetjening, standardisering og kodebasert drift. Forskjellen er ikke ambisjonsnivået, det er rammene.
Infrastruktur, data og drift er plassert på norsk jord, tett på brukerne, under norsk lov, med norsk bemanning og med beredskap som premiss, ikke tilleggstjeneste. Og når noe faktisk skjer, er det ingen kø, ingen eskalering til et annet land, ingen uklarhet om hvem som har ansvaret.
Sky for kritiske samfunnsfunksjoner
Offentlig sky leverer imponerende kvalitet, men har én grunnleggende egenskap som ikke kan forhandles bort: Du er avhengig av eksterne nettverk, eksterne datasentre og eksterne prioriteringer, til slutt sitter du igjen med en reell tilgjengelighet som er summen av alle disse leddene.
For mange formål er det helt riktig. For kritiske samfunnsfunksjoner er det en risiko. Dette gir en reell tilgjengelighet som ikke bare handler om prosenttall i en SLA (tjenestenivåavtale), men om operativ beredskap.
Når systemene som understøtter pasientbehandling stopper, er ikke en halvtime nedetid en irritasjon. Det er avlyste operasjoner, forsinket diagnostikk og brudd i kritiske behandlingsløp. Slike konsekvenser stiller andre krav enn systemer der et avbrudd «bare» betyr tapte inntekter.
Fragmentering som risiko
I de private, offentlig eide skyplattformer som allerede er bygget i Norge, er ansvaret samlet. Ikke fordi teknologien er annerledes, men fordi modellen er det. Samme styringslinje eier infrastrukturen, drifter den, eier data og bruken av dem og bærer ansvaret når noe skjer. Det er dette som gjør løsningene egnet som felles, samfunnskritisk infrastruktur, ikke bare som IT-plattformer.
Et annet aspekt som ofte undervurderes i skydebatten, er fragmenteringen som følger av programvareprodusenters ulike SaaS-strategier (programvare som en service).
Når hundrevis av systemleverandører leverer sine løsninger fra hver sin sky, oppstår ikke én helhetlig arkitektur, men et lappeteppe av integrasjoner, nettverksavhengigheter og dataflyt på tvers av landegrenser. For virksomheter som er helt avhengige av tett samspill mellom systemer, blir dette raskt en kilde til både økt risiko og redusert ytelse. Å samle tjenester på en felles, kontrollert plattform handler derfor like mye om stabilitet og sikkerhet som om effektivitet.
Tør noen samle ansvaret?
Poenget er ikke at offentlig sky er feil. Den er og vil være et viktig supplement, og for mange også det eneste riktige. Men den kan ikke alene bære ansvaret for samfunnets mest kritiske funksjoner. Det ansvaret må ligge i løsninger der kontroll, eierskap og beredskap er designet inn fra starten.
Derfor er det viktig å flytte denne diskusjonen videre. Når alternativene først er synlige, handler ikke spørsmålet lenger om teknologi. Da handler det om vilje. Om noen tør å samle ansvar, eierskap og drift i felles offentlige løsninger, fremfor fragmentert ansvar på tvers av etater, helseregioner og leverandører.
Nasjonal sky er ikke lenger bare en idé som diskuteres på strategisk nivå. Den er allerede realisert i praksis i deler av offentlig sektor og brukes hver dag til å levere kritiske samfunnstjenester. Spørsmålet er derfor ikke hvordan vi skal finne opp noe nytt, men om vi evner å ta i bruk og videreutvikle det som allerede er bygget som en felles digital grunnmur.
Å drifte løsninger for kritiske samfunnsfunksjoner stiller andre krav enn å drifte systemer der et avbrudd «bare» betyr tapte inntekter.
La oss derfor slutte å late som dette er et teknologivalg og begynne å behandle det som det faktisk er: Et spørsmål om hvordan staten organiserer, eier og tar ansvar for sin digitale grunnmur.
Mens Trump krevde å overta Grønland, åpnet Danmark telenettet sitt for amerikansk KI
