Og: Trenger vi virkelig en arkivstandard?
Etter å ha brukt de siste årene på utforming av administrative IT-systemer er jeg fortsatt usikker.
Enten du kjøper hyllevare eller utvikler løsninger i egen organisasjon: informasjonen i systemene må være til å stole på. Derfor designes systemene også slik.
Hva som skjer når et IT-system engang skal avvikles er derimot et problem som ofte ignoreres, av gode grunner.
Å ha et praktisk alternativ til å overføre data til nye løsninger hadde vært nyttig. Men å løse utfordringen ved å bygge et «arkivsystem i systemet» eller lagre data i en arkivkjerne er både tidkrevende, gir liten verdi og krever spesialkompetanse. Likevel er dette fortsatt konseptet bak Noark, slik jeg leser det.
En bedre strategi
Kan en bedre strategi være å hente ut rapporter som:
- Er strukturert på en måte som gir mening for systemeier (ikke Arkivverket)
- Dekker det reelle behovet for dokumentasjon
- Enkelt kan leses av mennesker
For ordens skyld: Med rapporter mener jeg her en strukturert sammenstilling av informasjon – i et så enkelt lagringsformat som mulig – ikke nødvendigvis PDF-er eller lignende.
Det kan hevdes at Noark ikke er til hinder for en slik tilnærming, men hvorfor må det da (fortsatt) gjøres så vanskelig?
Målet bør være å forenkle kompleksiteten i fagsystemet. Å videreføre krav til metadata for hver bit av informasjon, kun fordi det er teknisk mulig eller i samsvar med rent arkivfaglige prinsipper, er å gjøre det perfekte til det godes fiende.
Ny arkivlov og Noark 5.6. gir økt frihet
