Norge bør samarbeide med England om tid og posisjonering

Vi har erfaringen, kompetansen og et landskap som trenger bakkebasert dekning. Men vi mangler en strategi.

I Storbritannia bygges det nå et nasjonalt eLORAN-system. Norge har erfaring fra Loran-C og et landskap som krever bakkebasert dekning. vi bør ikke bare følge med. Vi bør koble oss på, skriver innleggsforfatteren. Foto: US Coast Guard

Tore Liseter, ingeniør og samfunnsdebattant

13. nov. 2025 - 14:57

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Innlegg kan sendes til debatt@digi.no.

I Storbritannia bygges det nå et nasjonalt eLORAN-system – et bakkebasert, suverent alternativ til GPS. Det skal sikre posisjon, navigasjon og tid (PNT) for kritisk infrastruktur ved GNSS-svikt. Norge bør ikke bare følge med. Vi bør koble oss på.

Strømnett, telekom, transport og forsvar er avhengige av satellittbasert tid og posisjon. Men GNSS kan forstyrres, blokkeres eller manipuleres. Det er et strategisk mål i krig og et teknisk risikopunkt i fred. Likevel mangler Norge en robust backup.

GPS og GNSS

Global Navigation Satellite Systems (GNSS) er en samlebetegnelse for satellittsystemer som brukes til posisjonering, navigasjon og tidssynkronisering (PNT).

I dag finnes det en håndfull slike systemer, hvor det amerikanske GPS er ett av dem. I tillegg har vi det europeiske Galileo-systemet, det russiske GLONASS, det kinesiske BeiDou, samt noen mindre regionale systemer. Moderne mottakere bruker i dag alle de fire store GNSS-systemene når en posisjon skal beregnes.

England tar grep – med eLORAN

– England har åpnet døren. Norge bør gå inn, mener Tore Liseter. Foto: Privat

Den britiske regjeringen har lansert et nasjonalt eLoran-program med tre mål:

Bygge et operativt system innen 2030 som dekker hele landet.
Sikre interoperabilitet med andre nasjonale systemer.
Drive FoU for bærekraft og nye bruksområder.

Systemet skal levere suveren tid fra 2027, full backup-PNT fra 2029 og åpne for innovative tjenester fra 2030. Programmet er nå i markedsdialog – og søker tekniske og kommersielle partnere.

Norge har kompetansen – og behovet

Vi har erfaring fra Loran-C, kompetanse i robust infrastruktur og et landskap som krever bakkebasert dekning. Vi har også Ingøymasta – et teknisk og symbolsk ankerpunkt. Men vi mangler en strategi.

Ved å samarbeide med britene kan vi:

Gjenreise norsk bakkebasert PNT-kapasitet.
Sikre interoperabilitet og nordisk robusthet.
Bidra med forskning og innovasjon.

Fra symbol til system

Ingøymasta står fortsatt og kan være en god start. Den minner oss om hva vi hadde – og hva vi kan få tilbake. Men symboler alene gir ikke robusthet. Nå må vi handle. England har åpnet døren. Norge bør gå inn.

For i en verden der tid og posisjon er kritisk infrastruktur, er det bare én ting som er farligere enn å være avhengig av GPS – og det er å være alene når det svikter.