Forestill deg at alle norske aviser, TV-stasjoner og radiokanaler var eid av en håndfull amerikanske selskaper. Disse selskapene kunne bestemme hvilke nyheter folk i Norge får se, hvordan de blir presentert og om noen i det hele tatt får komme til orde. De fleste av oss ville synes det var ugreit.
Likevel er det nettopp dette som skjer i sosiale medier. Selskaper som Meta og X bestemmer i stor grad hva vi ser, og det truer demokratiet. Elon Musks påvirkning på valgene i Tyskland og Romania i år viser at bekymringen er reell.
Barn blir eksponert
De store sosiale medier-selskapene har altfor lenge sluppet unna med skadelige og påtrengende metoder. De fyller feeden vår med innhold som gjør oss sinte og avhengige, de og styrer hvilke meninger som skal få mest oppmerksomhet. Barn eksponeres for skadelig materiale som kan trigge spiseforstyrrelser eller selvskading. Samtidig blir persondataene våre solgt til annonsører som ofte vet mer om oss enn våre nærmeste venner og familie.
Monopolmakten disse selskapene har, hemmer også innovasjon i Norge og resten av Europa. Vi har ingen reelle konkurrenter fra Europa i dette markedet, fordi barrierene for utviklere som ønsker å bygge nye, bedre sosiale medie-plattformer, er altfor høye.
Skaden som de sosiale medier-gigantene påfører samfunnet vårt, er reell, og trusselen bare øker. Det er på tide å prøve noe nytt, og mulighetene ligger der.
AT-protokollen
Såkalte «åpne sosiale medier» gir oss muligheten til å bygge sosiale plattformer som faktisk setter brukerne først. Et godt eksempel er Bluesky, et alternativ til X, som har fått over 36 millioner brukere siden oppstarten i fjor. Den er basert på AT-protokollen, en åpen teknologiløsning som gjør en stor forskjell.
Denne løsningen gir folk kontroll over egne data og lar dem selv velge hva slags innhold de vil se.
Protokollen gjør det også mulig å ta med seg både følgere og innhold hvis man bytter app. Litt som å ta med seg telefonnummeret når man bytter mobiloperatør.
Resultatet er at ingen enkeltaktører får total kontroll, og utviklere kan lage nye tjenester uten å bli stengt ute. Det er et steg mot et mer åpent, rettferdig og brukerstyrt digitalt landskap.
Sosiale medier for ungdom
Tenk om vi kunne lage sosiale medier som faktisk er bra for unge, utviklet av dem for dem, uten at plattformene lever av å kapre oppmerksomheten vår.
Regjeringens forslag om aldersgrenser er viktig, men vanskelig å håndheve i praksis. Et enda bedre grep kan være å bygge gode og trygge digitale fellesskap, der barn og unge kan dele interesser og finne tilhørighet, uten press, algoritmer og skadelig innhold.
Flere har prøvd å lage sunnere alternativer, men er blitt stoppet av teknologigigantene. Da noen i 2022 laget en Instagram-variant uten reklame og anbefalingsalgoritmer, ble den fjernet fra appbutikken etter bare ett døgn, selv om den rakk å få 25.000 nedlastinger.
Med åpne plattformer får slike initiativ en reell sjanse. Da kan vi bygge sosiale medier som setter mennesker først, ikke profitt.
Hudds suksess
Den nylige suksessen til Hudd, som har fått titusenvis av nedlastinger de siste månedene, viser at appetitten på alternative sosiale medier er stor i Norge. Men så lenge vi mangler et virkelig åpent og kompatibelt system for sosiale medier, vil andre plattformer som dette ha vanskelig for å konkurrere med de amerikanske gigantene.
For å lykkes trenger vi også nye forretningsmodeller, for eksempel personvernvennlige annonser som samler inn minst mulig data. Hvis det i tillegg stilles krav til personvern når det offentlige kjøper annonser, kan dette drive frem mer bærekraftige annonseprodukter. Her har norske gründere en mulighet til å ta en ledende rolle i et nytt, digitalt økosystem hvor amerikanske teknologigiganter ikke kontrollerer alt.
Åpne sosiale medier kan fungere som grunnmur for et digitalt nettverk som bedre støtter demokratiet, økonomien og folk flest. Men for at det skal skje, må regjeringen i Norge og andre europeiske land investere i å bygge ut denne infrastrukturen. Det kan gjøres gjennom en paneuropeisk organisasjon med et offentlig mandat til å drive utviklingen fremover.
Norge har gode forutsetninger for å gå foran. Vi har vist at det går an å kombinere teknologi med sterke verdier. Digitale løsninger som BankID, vår strenge personvernpraksis og vår tro på demokratisk deltakelse gir oss et godt utgangspunkt. Hvis vi griper denne muligheten, kan vi bidra til å skape den digitale plattformen som gir rom for en åpen og opplyst offentlig samtale, slik grunnloven forplikter oss til.
Norske medier blør penger til tek-gigantene
