I det historiske, europeiske bondesamfunnet var livegenskap vanlig i mange hundre år. Det innebar at bonden sto i et sosialt, rettslig og økonomisk avhengighetsforhold til godseieren som eide landet.
I dag er de livegne ikke bønder, men brukere av utenlandskeide skyløsninger og andre IT-systemer. Amerikanske Big Techs posisjon kan sammenlignes med godseiernes makt. De kontrollerer vår digitale verden og vil ha enda mer av det vi selv produserer – nemlig data.
I 2019 konkluderte Menon Economics med at utviklingen av en norsk dataøkonomi ville kreve et krafttak på nivå med det Norge la ned ved inngangen til oljeæraen.
Europa er akterutseilt
En visjon ble formulert: Norge kunne ta posisjoner i det globale kappløpet om å bli en datadrevet økonomi ved siden av giganter som Kina. I dag – i 2025 – kan vi konstatere at Europa i liten grad har klart å utvikle egne digitale forretningsmodeller.
Dette er spesielt tydelig innen plattformøkonomi. Der USA har fostret giganter som Google, Amazon og Meta, og Kina har utviklet egne økosystemer som Alibaba og Tencent, har Europa ikke klart å etablere én eneste plattformaktør av tilsvarende global betydning.
Amerikanske og asiatiske systemer dominerer både forbrukersegmentet, offentlig sektor og næringsliv.
Ifølge Platform Economy Report 2023 utgjør europeiske plattformer kun 2,2 prosent av den globale plattformverdien. USA har over 80 prosent. Asia-Stillehavsregionen sto for 15,8 prosent og vokser sterkt. Selv Afrika er snart i ferd med å passere Europa. I 2023 var andelen 1,7 prosent og raskt økende. Draghi-rapporten om EUs konkurranseevne peker på at Europa står overfor en «eksistensiell utfordring» i møte med konkurransen fra USA og Kina. Rapporten anbefaler en årlig investering på opptil 800 milliarder euro for å holde tritt med USA og Kina.
Det glapp da internett kom
Internetts fødsel representerer et slags historisk veiskille. Her glapp det for Europa. I USA ga enorme investeringer liv til amerikanske satsinger som Amazon og fikk i gang Facebook og andre nyetableringer.
De første suksessene generte ny risikokapital som igjen ble pløyd inn i nye innovative foretaksideer som igjen skapte store gevinster.
Europa inntok i stor grad en reaktiv posisjon og overlot initiativet til andre. Man utviklet regelverk og stolte på at disse ble fulgt. I disse dager er det flere som oppdager at det er amerikanske aktører som kontrollerer infrastrukturen vi bygger norske og europeiske samfunn på – skytjenester, språkmodeller og kommunikasjonsverktøy.
Kina, med sin alternative visjon for digital suverenitet, representerer en annen trussel – men med samme resultat: Europeisk marginalisering. Felles for flere av de utenlandske aktørene er ikke bare jakten på våre penger, men også våre data. De som kontrollerer systemene, har også enkel tilgang til den datamengden hver av oss produserer på de ulike plattformene.
Hvem eier dataene?
Datasuverenitet handler ikke bare om GDPR og retten til privatliv. Det handler om hvem som eier, kontrollerer og har tilgang til data.
I kombinasjon med at lisensavtaler, skytjenester og API-er styres av juridiske regimer utenfor norsk og europeisk kontroll, forsterkes denne problemstillingen.
Menon har påpekt noen særegenheter ved data som en økonomisk ressurs: Data er et ikke-rivaliserende produkt som representerer en større verdi enn fysisk råvare. Det er fordi data kan brukes og gjenbrukes i flere ulike anvendelser.
Ekstra verdi skapes når data kobles med andre data. Sammenslåingen av to komplementære datasett kan gi mer innsikt enn å holde dem adskilt. Store verdier kan forbli urealisert om ikke storskalafordelene utnyttes.
Støvsuger internett
Dette har de store plattformleverandørene lenge forstått. Generativ kunstig intelligens og utvikling av de store språkmodellene (LLM) har forsterket denne utviklingen dramatisk.
Språkmodellenes ytelse er først og fremst knyttet til mengden av tilgjengelige treningsdata. De store LLM- aktørene har allerede støvsugd Internett for data til dette formålet.
Nå søker teknologigigantene seg innover – til våre e-poster, saksbehandlingssystemer, undervisningsdata og helseinformasjon. Det er nærmest en naturlov. Alle har ambisjoner om å bli den første til å kunne tilby superintelligens. Siste skanse er den faglige og bransjerelaterte ekspertise som hver enkelt av oss besitter. Dette er en «vinneren-tar-alt»-kamp lik den vi kjenner fra da Google feide alle andre søkemotorer av banen for 25 år siden.
Et nytt europeisk initiativ
Data Spaces Business Alliance (DSBA) er et europeisk initiativ som nå trer tydeligere fram i kampen for å sikre selvråderett over europeiske digitale ressurser. Ambisjonen fra start har vært å sikre verdien av europeiske digitale ressurser og bevare reell datasuverenitet.
Utvikling av egne teknologiske løsninger og uavhengighet fra «lock-in» baserte forretningsmodeller er viktige mål. I Norge er DSBA representert med Senter for datadrevet innovasjon (SDI).
Bak etableringen står Institutt for energiteknikk (Ife) og Smart Innovation i Halden i samarbeid med Sintef Digital, Digitaliseringsdirektoratet, universiteter og private aktører. Senteret ledes av Hermund Arntzen Dale, og deltagelse i senteret er åpen for alle.
SDI har fått nodestatus i både og FIWARE som utgjør to pilarer i DSBA. Samarbeid rundt utvikling av nye økosystem for deling av infrastruktur og data på trygge og gode kommersielle betingelser for alle, uten ensidig dominans, står sentralt.
Det finnes derfor muligheter for Norge og Europa til å bryte ut av den avhengigheten vi har fått til Big Tech. Med reelle, europeiske alternativer må de dominerende aktørene i større grad innrette seg mot vårt verdigrunnlag, lovgivning og demokratiske fundament.
Vil utfordre Starlink: Europeiske forsvarsgiganter sikter mot ny satellittallianse
