To nyheter som bør få alarmen til å ule i regjeringskontorene, i styrerommene og hos alle som er opptatt av Norges fremtid, kom i forrige uke: Norge er nå rangert som svakest på innovasjon i Skandinavia – og søkningen til IT-studier er rekordlav.
Dette er ikke tilfeldige enkelthendelser. Det er symptomer på en utvikling som har vært varslet i årevis – og som nå akselererer.
Innovasjonsforspranget er borte
Norge har mistet sitt innovasjonsforsprang – både i Norden og i Europa. Ifølge den nyeste rapporten fra EU-kommisjonen er Sverige nå best i Skandinavia, mens Norge faller og havner på jumboplass blant våre nordiske naboer.
Samtidig viser tall fra Samordna opptak at det aldri har vært lettere å komme inn på IT-studier. Unge velger bort utdanningene som skal fylle Norges viktigste kompetansebehov – midt i en teknologisk revolusjon. Hva sier det om våre prioriteringer?
Dette er ikke bare en utdanningskrise. Det er en innovasjonskrise. Og en velferdskrise i emning.
Nyutdannet dataingeniør arbeidsløs i ett år: – Hva skal til?
Europa sakker akterut
Europa taper allerede posisjon i det globale kappløpet om teknologi og verdiskaping. Amerikanske teknologiselskaper er nå mer verdt enn samtlige europeiske selskaper – til sammen. Asia rykker fram.
I Norden, som lenge har vært en motor for europeisk innovasjon, henger Norge etter. Av de 30 største selskapene i Norden er bare to norske: Equinor og DNB. Begge representerer gårsdagens økonomi. For få år siden var Norge representert med syv selskaper. Nå er det Spotify som leder – svensk, digitalt og globalt.
Norske teknologimiljøer er fulle av talenter og ideer. Men de mangler det som virkelig trengs: forutsigbare rammevilkår, kapital i vekstfasen og politisk vilje til å bygge opp industrien systematisk.
Kompetansekollaps i det stille
Det mest alarmerende skjer likevel under radaren: Interessen for IKT-utdanning synker dramatisk. I en tid hvor kunstig intelligens, cybersikkerhet og datadrevet innovasjon er avgjørende for beredskap, helse og klimakamp, velger færre unge å utdanne seg til dette.
Dette skjer samtidig som næringslivet skriker etter kompetanse og regjeringen snakker om å gjøre Norge til en digital stormakt. Det henger ikke sammen.
Populære IT-folk vraker staten
Offentlig sektor stenger døra
Som om det ikke var nok: Vi mener myndighetene holder unge utenfor. I dag får nyutdannede i mange tilfeller ikke bidra på statlige IKT-prosjekter, kun seniorer slipper til, forteller folk i våre medlemsbedrifter. Resultatet? Konsulentselskaper ansetter færre unge. Nyutdannede får ikke praksis.
Og enda færre søker seg til utdanninger der dørene allerede er stengt.
Dette er kortsiktig og selvskadelig politikk. Det bremser rekrutteringen og svekker kompetanseoppbyggingen som hele samfunnet er avhengig av.
En skattepolitikk mot innovasjon
EU-rapporten peker også på svake rammevilkår for investering og risikokapital i Norge. Der Sverige og Danmark har utviklet sterke venturemarkeder, står Norge igjen med få vekstselskaper og dårlig tilgang til kapital.
Norge er ett av svært få OECD-land som fortsatt har formuesskatt – med inntil 1,1 prosent skatt på netto formue. Sverige avskaffet den i 2007 og har siden bygget et robust privat kapitalmiljø som støtter start-ups og teknologi.
I Norge må gründere selge aksjer for å betale skatt på papirverdier. Mange flytter ut – ikke for å spare skatt, men for å overleve. De som tør å satse, blir jaget ut. Og de unge? De velger trygge jobber i staten – med pensjon og ferie – fordi næringslivet ikke kan konkurrere.
Vi har råd – men ikke lenger tid
Norge har alt vi trenger for å lykkes: penger, tillit og kompetente miljøer. Men vi beveger oss for sakte.
Finland – med 61 prosent av Norges BNP – har bygget sterke teknologimiljøer og digital offentlig sektor. Danmark leder på bruk av kunstig intelligens (KI) i offentlig sektor. Sverige er blitt Nordens innovasjonsleder. Norge henger etter – og later som det ikke haster.
Hva må skje?
- Erkjenn krisen: Fallende innovasjon og synkende søkertall til IKT-utdanning er ikke tilfeldigheter. Det er en varslet systemsvikt.
- Bygg kompetanse langsiktig: Gjør teknologiutdanning attraktivt. Moderniser studiene og knytt dem tettere til arbeidsliv og teknologiutvikling.
- Gi næringslivet vekstrom: Endre skatte- og kapitalregler. Legg til rette for oppskalering og innovasjon, ikke byråkrati og flukt.
- Vis politisk lederskap og tempo: Ta det digitale skiftet like alvorlig som det grønne. De to henger sammen – og begge avgjør Norges fremtid.
Dette handler ikke om teknologi for teknologiens skyld. Det handler om Norges velferd, kort og godt.
SSB-undersøkelse: Enklere å få tak i IT-folk
