Debatt

Ny regulering om IT-sikkerhet reiser ubehagelig spørsmål om kontroll

Hvor mye kontroll har virksomheter egentlig over nettverket sitt?

Marius Grimestrand ved noen av skjermene der man overvåker Globalconnects nettverk, i selskapets kundesenter i Kristiansand.
Marius Grimestrand ved noen av skjermene der man overvåker Globalconnects nettverk, i selskapets kundesenter i Kristiansand. Foto: Globalconnect
Marius Grimestrand, leder for Customer Operations i GlobalConnect
11. juni 2026 - 13:27

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Innlegg kan sendes til debatt@digi.no.

Norske virksomheter blir løpende stilt overfor nye krav og prosesser fra reguleringer. For noen høres det ut som papirøvelser, men reguleringen peker også på en fundamental sikkerhetsutfordring: Hvor mye kontroll har virksomheter egentlig over nettverket sitt?

Flere krav, flere prosesser og flere rapporter. Løfter det virkelig IT-sikkerheten?

Slik tenker nok mange IT-sikkerhetsansvarlige når talen faller på ny regulering knyttet til it-sikkerhet. Det gjelder ikke minst digitalsikkerhetsloven, som er knyttet til EUs NIS-direktiver.

Jeg har også selv tenkt tanken. Men litt over et halvt år etter at loven trådte i kraft, er mistroen til dels gjort til skamme. Reguleringen har fått flere virksomheter til å jobbe systematisk med risiko og sikkerhet. I den forbindelse har det indirekte reist spørsmålet: Hvor mye kontroll har virksomheter egentlig over nettverket sitt?

I sin grunnleggende essens handler reguleringene om velkjente oppgaver. Virksomheter skal være i kontroll, kunne spore trusler og handle når det er nødvendig. Men det å være i kontroll blir konsekvent vanskeligere å sikre i praksis når det gjelder virksomhetens datanettverk.

Svært uoversiktlig

Nettverkene vokser nemlig i størrelse og kompleksitet i takt med at virksomheter digitaliserer. Og det har de vært, og er fortsatt, flinke til å gjøre. Analysebyrået Gartner forventer at de globale IT-investeringene vil stige med knapt 11 prosent i år. Derfor rommer ikke virksomheters nettverk lenger bare datamaskiner til medarbeiderne og en håndfull interne systemer. Nå omfatter det også skytjenester, forbindelser til leverandører og stadig flere IoT-enheter.

Ved St. Olavs Hospital i Trondheim brukes Helseplattformen, som brukerutvalg vil videreutvikle til tross for omfattende kritikk.
Les også:

Kritisk til brukerutvalgs bønn om å beholde Helseplattformen

Når medarbeidere samtidig jobber fra flere forskjellige lokasjoner og fra en rekke av ulike enheter og nettverk, blir IT-landskapet vanskeligere å overvåke. Det gjelder særlig å holde styr på hvilke enheter som er koblet til nettverket, og hvilke medarbeidere som har tilgang til hva. En utfordring som løpende vokser i mange virksomheter fordi man konsekvent kobler til nye enheter uten nødvendigvis å rydde ut enheter som ikke lenger er i funksjon.

I den svært uoversiktlige administrasjonen av enheter forfaller mange organisasjoner til en utdatert logikk; at man raskt behandler enheter koblet til nettverket som noen man har tillit til. Det er en farlig antakelse i et moderne IT-landskap.

Virksomheter uten et tydelig bilde av hvilke enheter og brukere som er til stede i nettverket, får det nemlig vanskeligere å oppdage, spore og håndtere trusler.

Høres enkelt ut

I dag skjer de fleste brudd på IT-sikkerheten gjennom umiddelbart legitime brukere, kompromitterte enheter eller forsyningskjeder. Derfor knytter kontroll seg ikke lenger bare til å forhindre en ondsinnet aktør i å få tilgang til nettverket sitt, men i like stor grad til å styre hva som skjer når aktøren er inne i nettverket.

Kan virksomheten begrense aktørens bevegelser i nettverket og tilgangen til forretningskritiske data? Kan virksomheten raskt identifisere enheter og aktører med unormal adferd?

Disse spørsmålene er avgjørende i dag for å vurdere omfanget av en cyberhendelse og muligheten til å få den stoppet raskest mulig.

På den bakgrunn er det for mange IT-ansvarlige nødvendig å kaste et ekstra, kritisk blikk på prioriteringene sine. Det er behov for å fokusere på synlighet, kontroll og tydelig definerte rammer for tilgang, snarere enn å legge til flere lag med beskyttelse. Prinsippene er som sådan ikke nye, men de må innføres konsekvent og konsistent i et stadig mer komplekst IT-miljø.

Selv om det høres enkelt ut, møter vi virksomheter som kjemper med å etterleve det i praksis. Det gjelder også virksomheter som omfattes av digitalsikkerhetsloven, hvor fokuset i for stor grad blir på bare å etterleve direktivet og dokumentere det. Disse virksomhetene risikerer å ha orden i papirene, men i praksis mangler de tilstrekkelig kontroll over nettverket.

Den gode praksisen er å bruke kravene fra loven som et utgangspunkt for grunnleggende å forstå og strukturere nettverksmiljøet. Digital robusthet skjer nemlig ikke bare gjennom papirarbeid, men ved å styre og forstå hva som reelt skjer i nettverket på daglig basis. Og det starter helt enkelt med å vite hvem og hva som er koblet til det.

 En brå exit-strategi fra amerikanske plattformer vil få altfor store negative konsekvenser for norske bedrifter og offentlig sektor, mener Bernt Apeland og Sigri Sevaldsen.
Debatt

La oss holde hodet kaldt om digital suverenitet

Kommentarer
Du må være innlogget hos Ifrågasätt for å kommentere. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto. Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn.