Den digitale hverdagen er en realitet for de fleste av oss, og med koronapandemien har digitaliseringsprosessen blitt satt i høygir. Samtidig med at samfunnet blir mer digitalt, ser vi den digitale trusselen øke både mot nasjonal sikkerhet og nasjonal suverenitet. Det må tas på største alvor. Tiden er derfor inne for å utvikle en offentlig skytjeneste.
Vi ser at demokratiske valg i andre land blir påvirket av fremmede stater, gjennom digitalt etterretningsarbeid, manipulasjon og sabotasje. Det er dessverre en høyst reell problemstilling også i Norge. Vi så eksempler på noe liknende da enkelte stortingsrepresentanter ble utsatt for dataangrep i slutten av august i fjor. Etter en etterforskning av angrepet, pekte regjeringen på Russland som ansvarlige for angrepet. 10. mars i år kunne stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen igjen melde om at dataangrep mot Stortinget. Denne gangen større og mer avansert enn angrepet høsten 2020. Dataene som ble hacket, var lagret i en skytjeneste driftet av Microsoft.
Data kan misbrukes
Det er mange måter data kan misbrukes på. Blant annet ved at data brukes til uetiske formål, som overvåking eller spionasje. I Nasjonal sikkerhetsmyndighets årlige rapport på det digitale risikobildet for 2020 uttrykkes det bekymring for Norges avhengighet av utenlandske skytjenester. Et annet problem er at ved å gi fra oss dataene våre til private aktører, sier vi fra oss muligheten til å sitte igjen med den fulle gevinsten av dataene. Derfor er det kritisk at det opprettes en offentlig forvaltet skytjeneste for lagring og behandling av offentlige data, en såkalt statssky.
En statssky betyr at det offentlige selv tilrettelegger for lagring og behandling av data. Dette er i stor kontrast til hvordan vi i dag bruker skytjenester. Per nå er det store private firmaer som styrer nettskyene, som Microsoft OneDrive, Google Drive og Dropbox. Lagring og behandling av data foregår i dag i datasentre som er hel- eller deleid av det private. Altfor ofte sendes data som er generert av det offentlige til datasentre i andre land. Når det offentlige baserer seg på private skylagringstjenester, frasier man seg suverenitet og kontroll over egne data. Dette er noe den tyske staten har tatt inn over seg. De har opprettet en skytjeneste for offentlig sektor kalt «Bundescloud».
Norske myndigheter ser på mulighetene for å etablere en egen nasjonal nettsky
Ettertraktet for internasjonale aktører
Offentlige data er blant de viktigste dataene vi har og omfatter ting som helsedata, finansdata og detaljerte datapunkter om innbyggere og infrastruktur. Dette er ettertraktede data også for ulike internasjonale aktører, med varierende grad av redelige intensjoner. Når offentlige data ikke forvaltes av et statlig organ, men i stedet havner i hendene til teknologigigantene, mister vi kontrollen over store mengder kritisk informasjon om den norske stat og befolkning. Dette truer demokratiet og den offentlige velferdsstaten. Videre svekkes vår digitale beredskap når vi setter ut vår digitale sikkerhet til store internasjonale private aktører. Ved å opprette en statssky vil vi også kunne tilby solid sikkerhetskompetanse for alle statlige enheter, fordi vi bruker et felles lagringssystem for hele den offentlige sektoren.
Norge har gode forutsetninger for å bygge infrastrukturen som trengs for å opprette en statssky. Store serverparker er allerede bygget i Norge, der man tar i bruk billig, lokalprodusert strøm og drar nytte av den lave temperaturen for å holde serverparken svært kostnadseffektiv. Vi kan med andre ord sikre vår digitale infrastruktur mens vi slår et slag for klimaet! Istedenfor at disse og nye datasentre brukes til å lage kryptovaluta, kan Norge gå i bresjen for en datasenterpolitikk som bygger opp om demokratiet og samtidig ivaretar natur og matsikkerhet. Ved å ha offentlig kontroll over våre felles data, vil vi også kunne minimere mengden data som skal lagres og behandles. I dag henter private aktører inn enorme mengder data for å kunne optimalisere sine forretningsmodeller. 70 prosent av data som genereres i dag, havner i hendene til i alt seks selskaper. Ved å legge mer av innsamling, behandling og lagring av data i det offentliges hender, vil volumbehovet for data kunne begrenses betydelig, og man får dermed bukt med deler av overvåkningskapitalismen som dominerer i privat sektor.
Opprettelsen av en statssky for offentlig sektor er viktig fordi: Det er med på å sikre demokratisk kontroll over all offentlig data, det sikrer en mer miljøvennlig behandling og lagring av data, det er med på å temme teknologigigantenes digitale tjeneste-monopol og det skaper høykompetansearbeidsplasser som bør plasseres ute i distriktet. Med andre ord: en vinn-vinn-vinn-vinn-situasjon.
IKT-politikk er også nærings- og sikkerhetspolitikk!
