Offentlig sektor lagrer store mengder data – om alt fra helse og utdanning til samfunnssikkerhet og personlige livshendelser. I tillegg produserer vi store datamengder innen ulike sektorer som klima, natur, miljø, hav, skog og landbruk – områder som er avgjørende for forvaltning, forskning og næringsutvikling. Disse dataene utgjør en grunnmur i vår digitale infrastruktur og må forvaltes med høy grad av ansvarlighet, langsiktighet og demokratisk kontroll.
Etter at Donald Trump ble valgt til sin andre presidentperiode, har diskusjonen om avhengigheten til amerikanske teknologigiganter blusset opp – også i Norge. Kan vi stole på selskaper som Microsoft, Google og Amazon Webservice, gitt den økende politiske og rettslige uforutsigbarheten i USA? Temaet er opp i flere debatter under Arendalsuka i år, og det er bra at spørsmålet nå tas på alvor.
Men diskusjonen blir ofte for smal. Den reduseres lett til et ja- eller nei-spørsmål om vi bør bruke amerikanske skyleverandører. Det er uheldig. Spørsmålet vi egentlig bør stille, er: Hvordan kan vi bygge en offentlig digital infrastruktur som er robust, fleksibel og uavhengig – på tvers av både leverandører og politiske grenser?
_logo.svg.png){kind=logo}
Unngå innlåsing
Det er fullt mulig å bruke tjenester fra amerikanske leverandører – og samtidig sikre nasjonal kontroll og risikospredning. Det handler ikke om å kutte båndene, men om å unngå innlåsing. Med dagens teknologi er det fullt mulig å designe plattformer som kombinerer lagring i sky med «on-prem» og som lagrer data på tvers av ulike skyleverandører for å spre risiko.
Diskusjonen om skylagring i offentlig sektor dreier seg ofte om de store, generelle skyleverandørene – men realiteten er mer nyansert. I praksis lagres store mengder data også i produktspesifikke løsninger, særlig i mindre prosjekter der man er avhengig av hyllevare for både lagring og analyse. Dette er særlig tydelig innenfor klima- og miljøfeltet, hvor jeg selv jobber med mange partnere i prosjekter med begrenset varighet og budsjett.
I slike prosjekter er det minst like viktig å sikre at data ikke går tapt når prosjektet avsluttes, som det er å unngå teknologisk innlåsing. Det handler om å sikre fortsatt tilgang til data og analyser, uavhengig av plattform og leverandør. Et godt eksempel er Google Earth Engine – en kraftig og brukervennlig plattform for satellittdata og analyse av data. Den gir forskere og utviklere umiddelbar tilgang til et omfattende datasett og analyseverktøy, men medfører samtidig en reell risiko for at data og arbeidsprosesser blir låst til plattformen over tid.
Innenfor områder som klima og miljø bør vi derfor vurdere å etablere et digitalt frøhvelv – et arkiv for kritisk miljødata som skal være langsiktig tilgjengelig for forskning, forvaltning og næringsliv. Et slikt initiativ kan fungere som en trygg havn for data som ellers står i fare for å forsvinne, enten som følge av prosjektavslutning, teknologisk foreldelse eller avhengighet til enkeltaktører. Vi snakker selvsagt ikke om en store plattform, men om et rammeverk på tvers av skytjenester og lokal lagring som sikrer tilgjengelighet over tid.
– Vi jobber faktisk med å se på en exit-strategi
Ikke automatisk en bedre løsning
Løsningen er ikke å flytte alt fra amerikanske til norske leverandører. Det er en forenkling som kan skape falsk trygghet. Selv om lagring hos norske aktører kan gi fordeler som lavere juridisk kompleksitet og nærhet til brukerne, gir det ingen garanti for teknologisk uavhengighet eller fremtidig innovasjon. Også nasjonale aktører kan skape innlåsing og begrense utviklingsmuligheter.
Den siste tiden har vi lest ulike politiske utspill i retning av å lage en stor statlig plattform eller offentlig sky. Dette vil være en feilslått strategi, vi trenger ikke en ny monolittisk plattform – men et fleksibelt og robust økosystem av løsninger, bygget på prinsipper om åpenhet, portabilitet og samspill. Dette må selvfølgelig legge til rette for et rikt økosystem av private aktører.
Uavhengighet gir innovasjonskraft
Digital uavhengighet handler ikke bare om sikkerhet. Det handler også om innovasjonsevne, teknologisk frihet og demokratisk kontroll. Når vi eier arkitekturen, dataene og standardene selv, eller i fellesskap med andre, står vi friere til å utvikle nye løsninger og tjenester på egne premisser.
En leverandøruavhengig offentlig sektor vil stå bedre rustet for å håndtere både teknologiske og politiske endringer i årene som kommer. Det krever en aktiv strategi, ikke bare en reaksjon på politiske hendelser i andre land.
Digdir: Vil gjøre oss mindre avhengige av amerikanske tjenester
