Tenk om du kunne hatt en virtuell finansiell rådgiver som ikke bare ga råd her og nå, men som forsto hele økonomien din: inntekt, bolig, sparing og forbruk. En rådgiver som kontinuerlig vurderer hva du bør gjøre for å sikre økonomien din i fremtiden.
En slik digital rådgiver kunne vært en hjelper som ikke bare gir råd, men også sørger for at gode valg faktisk blir gjennomført.
Derfor er det et paradoks at vi samler inn mer data enn noen gang, men får stadig vanskeligere tilgang til å bruke dem for å gi bedre råd.
Motstridende regelverk
Fremover må den enkelte i større grad planlegge egen sparing for å sikre en god økonomisk fremtid. Problemet er at det er vanskelig. Vi mennesker prioriterer nåtid fremfor fremtid, undervurderer hvor mye vi må spare og utsetter kompliserte beslutninger.
Her kan kunstig intelligens (KI) være en del av løsningen. Teknologien finnes. Men utviklingen hindres av et omfattende og til dels motstridende regelverk som gjør det svært vanskelig å bygge slike løsninger i praksis.
Med dagens datatilgang, kunstig intelligens og automatisering kan vi bygge digitale modeller av vår egen økonomi. Systemer som ikke bare analyserer, men også handler på kundens vegne.
Kan bygges i dag
De kan oppdatere seg automatisk når lønnen endres, markedene svinger eller livssituasjonen endrer seg. De kan vise konsekvensene av ulike valg og samtidig gjennomføre nødvendige justeringer: trekke riktig beløp til sparing, rebalansere porteføljer, justere risiko og holde kursen mot målene vi har satt.
Slike løsninger ville gjort økonomisk planlegging enklere, mer presis og mer tilgjengelig.
Vi kan bygge denne rådgiveren i dag, det er ikke mangel på gode ideer, dyktige utviklere eller risikovillig kapital i finansbransjen. Hindringen er et omfattende sett av reguleringer, som hver for seg har gode intensjoner, men som samlet gjør det nesten umulig å bygge helhetlige digitale rådgivningstjenester.
Bare lønnsomt for de rike
stiller omfattende krav til kartlegging av kunden før rådgivning. Men kravene er ikke identiske. Derfor må finansforetak ha parallelle prosesser for produkter som i praksis dekker det samme kundebehovet.
I tillegg er kravene til individuelle egnethetsvurderinger så omfattende at personlig rådgivning i praksis bare er lønnsomt for kunder med betydelig formue. Teknologien kunne gjort slike tjenester tilgjengelige for alle.
Personvernregelverket GDPR gjør det krevende å dele kundeinformasjon på tvers av juridiske enheter i samme konsern. Samtidig krever hvitvaskingsregelverket løpende overvåkning og full oversikt over kundene.
I tillegg møter bransjen stadig flere og strengere krav til digitale løsninger og etterlevelse. Summen av dette er en tvangstrøye som hindrer innovasjon.
Slippe løs KI på pengene våre?
Reglene er laget for å beskytte forbrukeren, og krav til dokumentasjon, vurderinger og prosesser er i utgangspunktet både nødvendig og riktig. Og nettopp disse kravene kan bygges inn i digitale kundereiser.
Kunstig intelligens og automatisering kan sikre samtykker til rett tid, etablere tydelige sikkerhetsmekanismer og sørge for at brukeren, ikke systemet, har kontroll over beslutningene. Samtidig kan prosessene dokumenteres overfor tilsynsmyndighetene.
KI kan i mange tilfeller gjøre dette både raskere og mer presist enn manuelle prosesser.
Skal vi gjøre kunden i stand til å ta større ansvar for egen økonomisk fremtid, må vi også ha tilgang til moderne verktøy. Finansnæringen må få mulighet til å utvikle dem innenfor tydelige, men oppdaterte, rammer.
Vi trenger tettere samarbeid med myndighetene, med mål om å løse regelkonflikter som hindrer innovasjon, og å bringe norske erfaringer inn i EUs regelverksarbeid.
Dette handler ikke om deregulering. Det handler om å sikre at regelverket beskytter forbrukerne i den verden de faktisk lever i, ikke i den verden reglene en gang ble skrevet for.
Zuckerberg utvikler personlig «CEO-agent»
