Gjennom ekstremværet mistet 155.000 husstander strømmen, mange i flere døgn. Kraftutfall av denne størrelsen påvirker også Telenors nett. På det meste var rundt 600 av våre 8900 basestasjoner ute av drift, noe som gjør at mange kunder mistet dekningen.
Samtidig betyr det også at rundt 93 prosent av våre basestasjoner har operert som normalt. Telenor kalte inn ekstra mannskap, hadde tett dialog med entreprenørene og var representert i flere beredskapsråd i fylkene.
Vi estimerer at rundt 90 prosent av utfallene skyldes kraftutfall, og dette er og forblir vår største utfordring. Uten mer robuste lokale strømnett er vårt digitaliserte samfunn sårbart ved ekstremvær.
«Alle krisers mor»
DSB-direktør Elisabeth Aarsæther sa det treffende: «Et strømbrudd er alle krisers mor.» Vi er helt enige. Derfor trengs et nasjonalt krafttak for å sikre strømnettet vårt bedre. Da blir vi bedre forberedt når det neste ekstremværet treffer Norge.
Kommentator Ellen Synnøve Viseth i Digi peker på de økonomiske utfordringene ved å bygge robust nok. Det er dyrt å bygge beredskap, og det er ikke en jobb private selskaper som Telenor kan gjøre alene.
Telenor har investert rundt fem milliarder kroner hvert år for å oppgradere nettverkene våre. Vi har også bygd dual homing, som gir mange basestasjoner to veier inn og reduserer risikoen for utfall. Takket være dette har områdene rammet av dekningsutfall stort sett vært begrenset. De aller fleste byene og tettbebygde strøk har vært uberørt.
En basestasjon har i dag reservestrøm i to til fire timer, avhengig av lokasjon. I praksis har også flere basestasjoner lengre gangtid på batterier.
Telenor er også enig i at dette bør økes. Men det er vanskelig å se for seg at operatørene selv kan betale regningen for mer reservestrøm på alle basestasjoner landet over, samtidig som vi skal oppgradere nettverkene våre med 5G og gi våre kunder tjenester som ikke er for dyre.
Regnestykket går ikke opp
Under Amy var dessuten flere uten strøm opptil tre døgn. Da ville en økning på batteribackup på noen timer gjort liten forskjell. Det finnes også praktiske utfordringer, siden økt batterikapasitet ofte betyr behov for mer plass og utbytting av tusenvis at basestasjon-hytter. Her trenger vi et felles løft på tvers – og et mer robust strømnett er det absolutt viktigste.
Regjeringen la tidligere i høst frem Nasjonal sikkerhetsplan for digital infrastruktur. Planen er et veldig godt utgangspunkt, og det er på høy tid at Norge får en langsiktig plan som setter robuste digitale nett på dagsordenen.
Et drøyt hundretall basestasjoner i kommunesentra er del av forsterket ekom-programmet, med statlig delfinansiering for 72 timer reservestrøm. I planen blir takten på programmet doblet. Det er bra, selv om vi gjerne skulle sett at planen favnet enda bredere.
Sverige satser
I Sverige har staten blant annet satt av 6,75 milliarder svenske kroner til å styrke elektronisk kommunikasjon i perioden 2026-2030. Vi trenger en tilsvarende forutsigbarhet i Norge, gjennom planmessig statlig finansiering, og å avklare prinsipper for hva staten skal finansiere.
I tillegg til faren for mer ekstremvær, står Norge i den mest alvorlige sikkerhetssituasjonen siden andre verdenskrig. Og som Viseth helt riktig nevner, har Natos medlemsland forpliktet seg til å bruke 5 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) på forsvar, hvorav 1,5 prosentpoeng kan gå til totalberedskap – inkludert sivil infrastruktur. Dette gir Norge en historisk mulighet til å investere i sikkerhet på tvers av sektorer.
La oss få til et felles løft for robust infrastruktur – og det starter med strøm.
12 DAB-sendere gikk på reservestrøm under stormen Amy
