Sunndal, Møre og Romsdal: Fredag kveld forsvant strømmen. Morgenen etter forsvant også mobildekningen. Den kom ikke tilbake før mandag kveld. Tre dager uten telefon og internett er upraktisk. For hjelpetrengende kan det være farlig.
«Sørg for at du har batteribank ladet opp slik at du kan få ladet mobilen om strømmen forsvinner en stund», råder .
Men kravet til basestasjonene er bare to timers reservestrøm i tettbygde strøk og fire timer i grisgrendte strøk. Da hjelper det ikke å ha strøm på mobilen.
Slapp unna 6-timerskrav
Også i romjula 2011 var store deler av Nordvestlandet uten strøm og telefon etter orkanen Dagmar.
To år etter Dagmar varslet Post- og teletilsynet (PT) at mobilnett-eiere måtte sørge for minst seks timers batteridrift på alle basestasjoner.
Operatørene protesterte høylytt, og PT senket kravene ned til dagens grenser. Operatørene protesterte fortsatt, og truet med å stenge enkelte basestasjoner, hvor batterier visstnok ble for dyrt.
De ville avgjøre selv hvor mye reservestrøm det var behov for på hvert sted. Telenor flagget også misnøye med at operatørene selv måtte ta regningen for samfunnsberedskap.
Telefontrøbbel under «Amy»
- På det meste var 1200 basestasjoner ute av drift.
- Telenor har cirka 8800 basestasjoner i Norge. I tillegg kommer Telias 7000 og Lyse/Ices 4500 basestasjoner.
- Over 90 prosent av alle feil var kraft-relaterte, i tillegg til skader på fiberkabler.
- Kravet til basestasjonene er to timers reservestrøm i tettbygde strøk (over 20.000 innbyggere) og fire timer i grisgrendte strøk. Skillet er laget fordi de største byene har færre strømbrudd og med kortere varighet.
Amy og nødnettet
- 130 av 2100 basestasjoner i nødnettet var nede lørdag.
- I Trøndelag var hver fjerde basestasjon i nødnettet nede.
Kilde: NKOM, Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB)
Batteri og metanol
En basestasjon bruker 1,5 – 5 kW, altså fra én til fem panelovner. Siden kravene til nødstrøm kom for over ti år siden, har det vært stor utvikling i batteriteknologien.
_logo.svg.png){kind=logo}
En Volkswagen ID.5 har et batteri på 82 kWh; altså kan det i teorien levere én kilowatt i 82 timer. Nio har vist fram en ny batteripakke på 150 kWh. Det har også kommet flere typer stasjonære batterier.
Telenor har også et pilotprosjekt på gang, hvor de tester off-grid-løsninger med solceller og brenselsceller drevet av metanol, slik Sikringsradioen allerede har.
Dette er selvsagt kostbare løsninger, men hvem har sagt at beredskap er gratis?
Måtte bruke jaktradio
Enda verre enn at mobilnettet var nede, er det at også nødnettet forsvant mange steder under «Amy».
I Trøndelag var hver fjerde basestasjon i nødnettet nede. Nødetatene måtte bruke walkietalkier og jaktradioer for å kommunisere da det brøt ut to lyngbranner.
Telia i Estland: Satser på soldrevne basestasjoner
Signalene fra trygghetsalarmer som bruker 4G og 5G når heller ikke fram når mobildekningen forsvinner.
Nkom kan ikke utelukke at noen ikke har kommet gjennom til nødetatene på grunn av manglende mobildekning.
Det skal i utgangspunktet være mulig å komme gjennom på nødnummeret uten mobildekning. Men dersom alle mobilnett er nede samtidig, er det heller ikke mulig å nå nødetatene, sier NKOM til VG.
Nødnettet går kommers
Når nødnett skal inn i de kommersielle mobilnettene fra 2031, må det skje noe for å bevare den oppetiden nødnettet har i dag, med krav om minst åtte timer reservestrøm.
Det betyr ikke at alle basestasjonene trenger åtte timer nødstrøm. Det er omtrent ti ganger så mange basestasjoner i mobilnettene som i nødnettet, og dermed mye mer redundans hvis noen basestasjoner faller ut. Mobiloperatørene kan også forlende batterilevetiden ved å styre strømbruken, for eksempel ved å slå av frekvenser.
Men stormen Amy har vist at ekstremvær kan slå ut nødnettet der det trengs mest, nemlig i områder som er rammet av ekstremvær.
NATO-penger til mobilnett?
Digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) lover 400 millioner til å holde flere basestasjoner oppe i kommunesentrene i tre døgn uten strøm.
100 nye områder skal få 12-24 timers reservestrøm, og 300 basestasjoner skal få utvidet reservestrøm til 8-24 timer.
Det er fint. Men Norge har over 20.000 basestasjoner. Prisen for å oppgradere alle vil nok være i milliardklassen.
Her kan det komme en joker: Det nye Nato-målet åpner for at en del av forsvarsinvesteringene kan brukes til sivil beredskap. Potten er på hele 75 milliarder. Kanskje kan en liten del gå til å sikre strømlinjer og basestasjoner?
Departementet skriver til Digi at det er for tidlig å si noe om. Nato-midlene skal uansett ikke være fullt implementert før i 2035. Det er lenge å vente på summetone.
.jpg)
Ferdig etter ti år som sjef i datasenterselskap
