De seneste ukene har det gått en interessant debatt i Digi og i DN rundt arbeidsmetodikken «agile» eller «smidig» som vi heller kaller det på norsk. Christine B. Meyer, professor i strategi og ledelse ved Norges Handelshøyskole kritiserer norske bedrifter for å sluke utenlandske motebegreper innen organisasjon og ledelse rått. Dessverre bommer Meyer både når hun beskriver agil arbeidsmetodikk som noe nytt, og når hun kritiserer at teamene kan ende opp med å «lytte mer til kundene enn til eierne».
Smidig er gammelt nytt
Konseptet om å jobbe i smidige prosesser startet på slutten av 1990-tallet i USAs datautviklingsindustri. De så at fremdriften i arbeidsprosessene ikke var spesielt god, og jobbet derfor frem metoder som skulle gjøre prosjektgrupper lettere og mer effektive. Hovedprinsippet i en smidig eller agil arbeidsmetodikk er fokus på mennesker og mellommenneskelig interaksjon, fremfor gammeldagse verktøy, kontroll og prosesstyring. Å legge frem resultater fortløpende, og be om kjappe tilbakemeldinger underveis, gjorde at man raskere (og smidigere) kunne manøvrere frem gode løsninger, som tok hensyn til flere behov.
Nå er det heller ikke slik at ingen har jobbet på denne måten før begrepet «agilt» ble skapt i USA. Men etter at en arbeidsmetode har fått et navn og blitt en «greie», er det lettere å lære den bort. Å jobbe smidig på denne måten har derfor blitt mer utbredt, også i Norge, og mange arbeidsplasser jobber agilt, selv om man kanskje ikke er spesielt bevisst eller opptatt av begrepet. Derfor er det mye mulig at også du jobber i et såkalt agilt team, du bare vet ikke om det.
Smidig de neste 20 år – når verden blir mindre kommer polene nærmere hverandre
Kundeverdi er den viktigste verdien
Der vi er mest uenige med Meyer er hvordan hun skriver at en risiko med agil metodikk er at teamene «kan bli for egenrådige og ende opp med å lytte mer til kundene enn til eierne». Vi opplever at problemet i norsk arbeidsliv vanligvis er det motsatte, at vi fortsetter å gjøre det vi alltid har gjort i frykt for endring. Virksomhetene som lykkes både internasjonalt og her hjemme, er nettopp de som fortløpende tilpasser seg kundens behov og tilbakemeldinger – smidig.
I fremtidens stadig mer digitaliserte og fragmenterte arbeidsliv vil de fleste av oss i mye større grad måtte lede oss selv. Da vil kundeverdi være en viktig rettesnor for at hver enkelt medarbeider tar de beslutningene som er best for organisasjonen, og dermed også eierne. Der er det å være egenrådig, så lenge man handler i tråd med virksomhetens verdier, et krav for å lykkes. For ledere betyr det at de må legge bort behovet for kontrollstyring, og fokusere langt mer på hvordan de skal rekruttere og bygge opp de beste medarbeiderne, og gi dem som er nærmest kunden motivasjonen, verdiene og verktøyene for å kunne ta de rette valgene.
Åpne grenser for nye tanker
En viktig verdi for oss som jobber i Hammer & Hanborg er at vi ønsker å være med på å skape et enda bedre arbeidsliv i fremtiden. Vi tror ikke på at vinnerne av fremtidens arbeidsliv skapes i et vakuum, et mangfold av ideer som møtes og konkurrerer er nødvendig for at vi skal skape innovasjon. Derfor er vi skeptiske til det vi oppfatter som en noe snobbete holdning til det Meyer kaller «en ny oppskrift på organisering med amerikansk vri».
_logo.svg.png){kind=logo}
Så klart skal vi importere nye ideer fra utlandet, på samme måte som vi importerer bananer og smarttelefoner. Vi kunne klart oss uten begge deler, men det hadde blitt kjedelig. Markedsliberalismen, som virker til å være ganske populær på NHH, forfekter nettopp utstrakt konkurranse på tvers av landegrenser. Denne konkurransen skjer ikke bare i produksjonen av varer og tjenester, men også i utviklingen av nye ideer og arbeidsmetodikker. Nettopp derfor er det overraskende at Meyer fremstår så skeptisk til å adoptere utenlandske ideer som kan styrke vår konkurranseposisjon på det globale markedet. Vi bør kunne forvente at også våre fremste utdanningsinstitusjoner henger med i denne utviklingen.
Meyer har absolutt et poeng i at vi ikke skal la oss blende av flotte lånord eller trendy arbeidsmetoder, men det må ikke bli et hinder for å ta til oss ny lærdom. Og dersom det virkelig er engelske lånord og stammespråk Meyer er bekymret for, kan hun jo starte med sin egen høyskoles institutt for finans.
Smidig snart 20 år – og mytene lever i beste velgående
