Debatt

Vi ba de unge velge IT – nå må vi gi dem en vei inn

Vi står i et krevende kompetanseparadoks.

Vi må passe oss for å tolke et svakere stillingsmarked som et tegn på at behovet for IT-kompetanse er borte, skriver Hege Svendsen i Den norske dataforening.
Vi må passe oss for å tolke et svakere stillingsmarked som et tegn på at behovet for IT-kompetanse er borte, skriver Hege Svendsen i Den norske dataforening. Foto: Privat
Hege Svendsen, daglig leder i Den norske dataforening
12. juli 2026 - 15:00

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Innlegg kan sendes til debatt@digi.no.

I mange år har budskapet vært tydelig: Norge trenger flere med IT-kompetanse.

Vi har oppfordret unge til å velge teknologi. Vi har snakket om digitalisering, kunstig intelligens, cybersikkerhet, beredskap og behovet for flere kloke hoder som kan bygge fremtidens Norge.

For få år siden viste analyser at Norge kunne komme til å trenge 40.000 flere sysselsatte med IKT-utdanning innen 2030. Derfor er det verdt å stoppe opp når arbeidsmarkedet nå sender andre signaler.

En oversikt over ansattutviklingen i norske tech-selskaper viser at det samlet er 758 færre ansatte i norske tech-sektorer fra desember 2025 til juni 2026. Samtidig viser tall fra FINN en tydelig nedgang i antall utlyste IT-stillinger. Den største kategorien, IT, er ned 18,5 prosent i mai sammenlignet med samme måned i fjor. Hittil i år er det 12 prosent færre stillingsannonser i denne kategorien.

Kompetanse er ferskvare

Det betyr ikke at Norge plutselig trenger mindre digital kompetanse.
Det betyr at vi står i et krevende kompetanseparadoks. På den ene siden øker behovet for digital forståelse, sikkerhet, teknologiutvikling og omstilling. På den andre siden opplever mange unge og nyutdannede at døren inn til IT-bransjen er blitt smalere. Det bør bekymre oss.

Ikke fordi alle virksomheter kan ansette alle til enhver tid. Bedrifter må tilpasse seg økonomi, etterspørsel, teknologi og endrede behov. Kunstig intelligens påvirker også hvordan arbeid organiseres, hvilke roller som trengs og hvordan team settes sammen.

Men hvis vi lar unge teknologer bli stående for lenge utenfor arbeidslivet, risikerer vi å svekke noe av det vi har brukt mange år på å bygge opp.
Kompetanse er ferskvare. Den må brukes, utvikles og kobles på virkelige problemer.

En nyutdannet utvikler blir ikke senior av å sitte på benken. En nyutdannet sikkerhetsressurs blir ikke erfaren uten å få jobbe med reelle systemer. En tester, dataanalytiker, prosjektleder eller teknologirådgiver blir ikke trygg i faget uten å få delta i team, lære av andre og forstå hvordan teknologi faktisk virker i virksomheter.

Derfor handler dette ikke bare om arbeidsplasser. Det handler om Norges digitale kapasitet over tid.

Digital forsvarsevne bygges ikke bare av systemer, strategier og store ord. Den bygges av mennesker. Av fagmiljøer. Av team som lærer sammen. Av erfarne folk som gir yngre folk en sjanse.

Et endret behov

Vi lever i en tid der Norge trenger mer digital robusthet, ikke mindre. Offentlig sektor digitaliseres. Næringslivet digitaliseres. Kritisk infrastruktur digitaliseres. Forsvaret digitaliseres. Trusselbildet blir mer komplekst, og behovet for cybersikkerhet, dataforvaltning og digital beredskap blir stadig viktigere.

Da må vi passe oss for å tolke et svakere stillingsmarked som et tegn på at behovet for IT-kompetanse er borte. Det er det ikke. Behovet er i endring.

Noen roller blir annerledes. Noen oppgaver automatiseres. Noen team blir mindre. Samtidig vokser behovet for folk som forstår teknologi, sikkerhet, data, organisasjon, risiko, etikk og samfunn.

Fra junior til senior

Derfor trenger vi flere broer mellom utdanning og arbeidsliv. Vi trenger traineeprogrammer, juniorløp, praksisplasser og virksomheter som tør å ansette unge talenter og utvikle dem. Vi trenger flere offentlige og private prosjekter som stiller krav til kompetansebygging, ikke bare erfaring fra dag én. Og vi trenger seniorer som får tid og rom til å lære opp nye. For hvis alle vil ha seniorer, hvem skal da utvikle juniorene?

Dette er ikke en bønn om at alt skal være som før. Det er en oppfordring om å tenke langsiktig. Norge har ikke råd til å miste en generasjon digitale talenter på veien.

Vi har bedt dem velge IT. Vi har sagt at fremtiden er digital. Vi har sagt at samfunnet trenger dem. Da må vi også gi dem en vei inn.

For Norges digitale forsvarsevne avgjøres ikke bare av hvor mange strategier vi skriver, hvor mange systemer vi kjøper eller hvor mange konferanser vi arrangerer om kunstig intelligens. Den avgjøres av om vi klarer å bygge, beholde og utvikle menneskene som skal forstå, bruke og beskytte teknologien.

Akkurat nå bør spørsmålet være: Hvordan sørger vi for at de unge teknologene ikke blir stående utenfor, samtidig som Norge trenger dem mer enn noen gang?

– Hvis du er en digital nasjon, som Estland eller Norge, gjør du deg selv mer sårbar for hybridangrep, sier Alexander Lott.
Les også:

– Alt vi jobber med, er avhengig av sjøkabler

Kommentarer
Du må være innlogget hos Ifrågasätt for å kommentere. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto. Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn.