.jpg)
Neste uke går fristen for å søke studieplass gjennom Samordna opptak ut. Ifølge deres tall økte antallet kvalifiserte førstevalgsøkere som ønsket seg til IKT-studier med 1,6 prosent i 2021, sammenlignet med året før. Antallet som fikk tilbud om studieplass økte med 14,9 prosent, til 2634 plasser.
Det gleder meg å se at antall studieplasser i IKT øker, og at unge mennesker ønsker å bidra til digitaliseringen av samfunnet. Likevel står vi overfor et digitalt kompetansegap som vokser seg stadig større. Pandemien satte fart på behovet for, og utviklingen av ny teknologi. Blockchain, AI og skyen er bare noen eksempler, og behovet for kompetanse innen disse teknologiene vil øke med opptil 50 prosent i Europa og USA i løpet av det neste tiåret.
Vi skal være glade for at flere velger å studere IKT-fag, og vi må skape insentiver som gjør at flere velger å gjøre det samme – spesielt flere kvinner. Samtidig har ikke næringslivet og det offentlige tid til å vente flere år på digital kompetanse. Derfor må vi ta ansvar og bidra til å utvikle kompetansen vi trenger selv. Her er tre måter jeg mener vi må gjøre det på:
Milliondryss til IT-opplæring – disse får penger
Utfordre stereotyper
En undersøkelse utført av RAND Europe på oppdrag fra Salesforce viser at yngre generasjoner mener de har et høyere ferdighetsnivå enn andre når det kommer til bruk av teknologi. Samtidig vurderer de seg selv som «nybegynnere» innenfor kompetanse som er helt nødvendig for å drive økonomisk vekst og positiv påvirkning på samfunnet, for eksempel samarbeidsteknologi (33 %), digital administrasjon (25 %), cybersikkerhet (18 %), e-handel (22 %) og prosjektledelsesteknologi (19 %).
For å ligge i forkant på digital kompetanse må vi først og fremst utfordre stereotypien om at én generasjon er mer forberedt på digitalisering enn andre. Ved å sette sammen team på nye måter og sørge for god kompetanseoverføring på tvers av generasjoner, er det mulig å hente ut det beste både fra yngre og mer erfarne generasjoner.
Vurdere nye måter å lære på
Jeg mener også vi må fokusere mindre på tradisjonell utdanning når vi rekrutterer og utvikler mennesker, og mer på ferdigheter. Kompetansen kan vi utvikle, det vi trenger er mennesker som ønsker å lære. Et sted å starte er å være mindre konkrete i stillingsutlysninger, for ikke å skremme vekk gode søkere. Det åpner opp for bredere og mer mangfoldig kompetanse. I tillegg må vi investere i og oppmuntre ansatte til kompetanseutvikling. Vi må bygge skreddersydde programmer basert på hva ansatte faktisk ønsker og trenger å lære seg, og ikke bare på hva ledere mener ansatte bør kunne. Klarer vi å etablere programmer, retningslinjer og mentor-løsninger som gjør at vi deler og utvikler kompetanse internt, har vi kommet en lang vei.
Finn de rette menneskene på nye steder
Å tette det digitale kompetansegapet handler også om at alle trenger digitale ferdigheter for å bidra i samfunnet, og at digitale ferdigheter kan utvikles overalt. Her har Salesforce god erfaring fra samarbeid med Amesto Aces og NAV, samt Academic Work. Førstnevnte er en startup som hjelper unge mennesker i NAV-systemet med å utdanne seg til å bli Salesforce-konsulenter. Sistnevnte er et bemanningsselskap som intensiv-utdanner kandidater til bransjer som IT og teknologi på tolv uker – uavhengig av om du har teknisk- eller IT-bakgrunn fra før.
Nå mer enn noen gang må bedrifter jobbe tett med myndigheter og andre aktører for å sikre at opplæring og rekruttering skaleres opp i alle deler av samfunnet. Kombinert med langsiktig forpliktelse til omskolering og kompetanseutvikling kan vi skape vekst og nye muligheter, samtidig som vi forbereder oss på utfordringer – enten det er en ny pandemi, klimaendringer eller økonomisk krise.
Skal bruke millioner på omstilling av IT-funksjonen: − Uaktuelt å beholde dagens organisering
