Digitaliseringen har sin pris. I Sør-Korea har mobilbruk blitt knyttet til hele 60 prosent av trafikkulykkene med fotgjengere, noe som har tvunget frem trafikklys på bakkenivå for distraherte fotgjengere.
Sørkoreanerne er kjent for raskt å ta i bruk ny teknologi, ikke helt ulikt oss nordmenn. Der er «smombie» (smarttelefon-zombie) blitt et begrep som beskriver den uoppmerksomme tilstanden som mange av oss befinner oss i.
Å legge til rette for skjermavhengige «smombier» kan høres ut som et godt businesscase for et teknologiselskap, men det tar oss i helt feil retning. Vi må heller ta grep for å snu utviklingen. Heldigvis begynner ting å skje.
15 års aldersgrense på sosiale medier
Et lovforslag om 15-års aldersgrense i sosiale medier har vært på høring. Med denne reguleringen vil Norge innta en ledende posisjon i Europa når det gjelder å beskytte barn mot skadelig skjermbruk.
Overdreven skjermbruk er skadelig for barns kognitive, emosjonelle og fysiske utvikling.
Barn er særlig sårbare for skadevirkninger knyttet til sosiale medier, som kroppspress, nettmobbing og manipulerende design. En tydelig og absolutt grense vil gi foreldre og plattformer et klart rammeverk og samtidig beskytte barn fra tidlig eksponering for disse farene.
De nye nasjonale skjermrådene representerer videre et viktig fremskritt, men forblir nettopp det – bare råd. Når utfordringene er så omfattende, trengs det flere virkemidler.
Se til Frankrike
Telias egen undersøkelse viser at 75 prosent av foreldre med barn under 16 år opplever at barna blir sittende for mye med skjerm. Samtidig frykter foreldre at barna skal oppleve sosialt utenforskap. Når «alle andre» kommuniserer via Snapchat, Tiktok og spillplattformer, blir det nesten umulig for enkeltforeldre å stå imot.
Frankrike iverksatte mobilfri skole allerede i 2018, et tiltak som norske skoler nå, kommune for kommune, endelig begynner å adoptere. Men enda viktigere er Frankrikes krav om obligatoriske foreldreinnstillinger på alle enheter som kan kobles til internett. Produsenter og forhandlere må presentere disse for foreldre ved kjøp.
Foreldre må aktivt velge bort beskyttelsen, ikke aktivt velge den til. En slik endring kan ha betydelig effekt: Forskning viser at kun halvparten av norske foreldre aktiverer foreldrekontroll på barnas enheter.
Flere vil ha sperreløsninger
Heldigvis opplever også vi en markant økning i interessen for verktøy som hjelper foreldre å beskytte barn. Etterspørselen etter sperreløsninger har eksempelvis økt med 150 prosent fra juli til september.
Foreldre etterspør i økende grad foreldrekontroll på barnas enheter. Dette er nå en fast del av dialogen vår med familier i anskaffelse av ny teknologi. Erfaringene våre viser at slike verktøy og veiledninger har stor betydning.
Vi er fortsatt langt unna målet om en trygg og sunn digital oppvekst for barn. De beslutningene vi tar nå, er med på å forme fremtidens skjermbruk for barna våre – og dermed deres digitale helse.
Norske ungdommer bruker mest tid på sosiale medier i Norden
