Høyres Tina Bru sier i Aftenposten i mai 2025: «Jeg ønsker meg mest mulig kunnskap om elevene så tidlig som mulig.»
I dag er løsningen nasjonale prøver – men egentlig er det kun en liten del av datagrunnlaget vi kunne hatt om barn og læring i skolen.
I et samfunn hvor digitalisering og data er hjertet i nesten alle sektorer, står utdanningssektoren i fare for å bli stående på den berømmelige perrongen. Vi har bygget imponerende systemer som Altinn, Helse Norge, Nav og SSB – plattformer som følger oss gjennom livet, fra vugge til grav, og som gir oss verdifull innsikt i viktige ting i livet.
I en nasjon som har som ambisjon om å bli verdens mest digitaliserte land, skulle det vel bare mangle?
Bortkastet mulighet
Men når det gjelder noe av det mest essensielle i et samfunn – barn og unges oppvekst og utdanning – mangler vi tilsvarende system. Dette er en bortkastet mulighet og en risiko for fremtidens generasjoner.
I dag overlater vi store deler av den digitale infrastrukturen i skolen til amerikanske tek-giganter som Google, Microsoft, Apple og Amazon. Disse selskapene tilbyr nyttige verktøy og gode priser, men til gjengjeld gir vi dem tilgang til enorme mengder data om norske elever, om bruk og læremønstre.
Denne dataen kunne vært en gullgruve for å forbedre norsk utdanning – dersom vi hadde hatt tilgang til den.
Ildsjelene vil kaste amerikansk skole-IT på dør
Hva mangler vi?
Tenk deg et system som samler informasjon fra digitale læremidler, lærervurderinger, prøver og ulike læringsplattformer som brukes i skolen. Dette systemet kunne gi lærere og utdanningsledere en helhetlig oversikt over hva som fungerer for hvem – og kanskje viktigst, hvem det ikke fungerer for.
Det kunne identifisere mønstre og risikofaktorer automatisk og tidligere enn i dag for å sette inn ekstra innsats der det trengs. Nå er det ofte opp til enkeltlærere å fange opp signaler om at noen sliter, og mange lærere gjør her en fantastisk jobb, men det er urettferdig å forvente at de skal klare dette alene, på toppen av alt annet.
Et nasjonalt system for utdanning kunne gi dem verktøyene de trenger for å støtte hver enkelt elev bedre.
Nav, Altinn og Helse Norge er eksempler på hvordan vi kan samle og bruke data til å forbedre tjenester på en måte som er både effektivt og etisk forsvarlig. Nav følger oss gjennom livet, fra arbeidsgiver til sykefravær og trygdeytelser.
Helse Norge har hele vår helsehistorikk, noe som gjør det mulig for leger og helsepersonell å ta bedre beslutninger for vårt eget beste. Disse er selvfølgelig ikke perfekte og har heller ikke vært gratis – men vi har kommet et godt stykke på vei. Hvorfor har vi ikke et tilsvarende system i utdanningssektoren?
Hvordan kan vi bygge dette?
Vi trenger en felles plattform. Det finnes gode, private leverandører av læringsplattformer, men disse er neppe helhetlige nok. Regjeringen og KS hadde for seks år siden, i sin 2025-strategi, ambisjoner om å etablere et «nasjonalt digitalt økosystem, sammenhengende tjenester, digitaliseringsvennlig regelverk og utnytte nasjonale fellesløsninger».
Flott! Plattformen må være fleksibel nok til å kunne tilpasses ulike behov, fra barnehage til høyere utdanning. Vi kan garantert trekke lærdom fra ovennevnte eksempler, som har skapt plattformer som fungerer for både personer og bedrifter.
Med Feide og FIKS har vi enkelte komponenter på plass, uten at det kan kalles verken et digitalt økosystem eller sammenhengende tjenester enda.
I regjeringens nye 2030-strategi for digital kompetanse i skolen ønsker man «i samarbeid med KS og leverandører, legge til rette for videre utvikling av standarder, retningslinjer og beste praksis for personvern, informasjonssikkerhet, inkludering, dokumentasjon og datadeling.»
Det kommer sikkert mange gode veiledningshefter og GDPR-rutiner ut av dette, men klarer ikke å se konturene av det digitale økosystemet man hadde ambisjoner om – ennå.
Hva står på spill?
Dersom vi fortsetter som i dag, blir vi stående med begrenset kunnskap om hvordan våre barn lærer og utvikler seg både på individ- og makronivå. Vi mister muligheten til å forbedre utdanningssystemet vårt basert på data og fakta. Da er vi tilbake til synsing.
Det er på tide at vi tar ansvar for vår egen digitale fremtid i utdanningssektoren. Vi trenger et nasjonalt, aller helst nordisk, system for utdanning – et system som gir oss innsikt, kontroll og muligheten til å skape et bedre utdanningssystem for alle. Dette bør ikke være en teknologisk utfordring, vi har klart det tidligere, og jeg kan ikke forstå at vi lar denne muligheten gå fra oss.
Osloskolen sperrer tilgangen til internett
