Jeg forstår godt at folk er bekymret for smartbriller. Når kamera og mikrofon flyttes fra mobilen til brillene du har på deg, kan det bli enklere å gjøre opptak og vanskeligere for andre å vite når de blir filmet. Det er en reell personvernutfordring. Nettopp derfor står regulering av teknologigigantene høyt på regjeringens agenda.
Dette innlegget er en kommentar til artikkelen TU Medias redaktør Kristina Fritsvold Nilsen skrev 10. august under tittelen: Karianne Tung ser verden gjennom rosenrøde Meta-briller.
Jeg er heller ikke ukritisk til Meta. Selskapet har over tid vært dårlig til å ivareta personvernet vårt og tatt seg for mye til rette. Det er en viktig grunn til at tilliten til Meta er tynnslitt. Vi må være særlig oppmerksomme på hva slags informasjon smartbrillene samler inn, hvor den lagres og hva den brukes til. Men jeg mener fortsatt at løsningen ikke er å forby selve produktet.
Ulovlig blir ikke lovlig
Det er viktig å huske at det som var forbudt før, ikke blir tillatt fordi om teknologien blir ny.
Personopplysningsregelverket, åndsverksloven og straffeloven setter allerede rammer for hvordan vi kan filme, lagre og bruke informasjon om andre. Reglene gjelder enten opptaket gjøres med en mobiltelefon, en penn med kamera eller smartbriller.
Dette er styrken ved et teknologinøytralt regelverk. Teknologien utvikler seg raskt. Hvis vi skal lage nye regler for hvert enkelt produkt som kommer på markedet, vil vi hele tiden regulere gårsdagens teknologi.
Digis redaktør sammenligner et forbud mot smartbriller med et forbud mot å bære kniv på offentlig sted, og at dette er en enkel og grei løsning for at vi skal føle oss trygge. Det er i beste fall en grov forenkling. En kniv kan gjøre stor skade i feil hender, og risikoen ved å bære en kniv på et offentlig sted er så tydelig at et særskilt forbud er fornuftig.
Smartbriller, derimot, er ikke utviklet for å skade, true eller i ytterste konsekvens ta livet av andre mennesker. De kan brukes til hverdagslige ting som å høre på musikk, snakke i telefonen og motta beskjeder. For mennesker med nedsatt syn kan de brukes til å orientere seg og lese omgivelsene. Utfordringen er ikke produktet i seg selv, men hvordan teknologien brukes og hvilke data den samler inn. Da bør vi først og fremst regulere den skadelige bruken og stille krav til selskapene, fremfor å forby teknologien.
Det betyr ikke at vi lener oss tilbake og lar humla suse. Regjeringen arbeider med å gjennomføre flere EU-lover som skal regulere tek-gigantenes virksomhet. Samtidig følger vi utviklingen tett, også i EU, der personvernkonsekvensene av smartbriller nå vurderes nærmere.
Kan også gi frihet
Jeg er teknologioptimist fordi jeg ser muligheter for privatbruk som gagner folk. Smartbriller kan ha stor nytte for mange, for eksempel for synshemmede fordi de kan fungere som en «digital ledsager» som beskriver omgivelsene, leser tekst høyt og hjelper med orientering i sanntid. Men det betyr ikke at jeg er ukritisk. Selskapene, ikke minst Meta, må ta et særlig ansvar for at teknologien de selger, ikke legger opp til lovbrudd eller unødvendige personverninngrep.
Jeg anbefaler heller ingen å kjøpe smartbriller uten å sette seg inn i hva de gjør. Vi må tenke på både egne og andres data, og vi må kjenne reglene og vise hensyn til menneskene rundt oss. Her kommer man langt med sunn fornuft, i likhet med bruk av annen teknologi.
Noen steder og situasjoner vil det være naturlig å ikke tillate bruk av smartbriller. I det nye regjeringskvartalet har vi strenge regler for filming. Å filme med smartbriller er ikke lov – på samme måte som vi slår ned på filming med mobiltelefoner. Kanskje vil enkelte barnehager, skoler og universiteter lage egne regler for bruk av smartbriller på jobb eller i studiesituasjon. Dette kan fint gjøres lokalt. Datatilsynets nye veileder for privatpersoners bruk av smartbriller er et godt bidrag til dette.
Samtidig skal ikke personvern reduseres til den enkeltes ansvar. Nettopp derfor må vi ha et teknologinøytralt regelverk som ivaretar våre grunnleggende rettigheter til privatliv.
Overvåkningssamfunn
Jeg mener også at smartbriller ikke bør aktiveres for ansiktsgjenkjenning. Det er en helt annen situasjon når teknologien ikke bare kan filme deg, men også identifisere deg og koble det til informasjon som finnes om deg andre steder. Her må vi være føre var.
Ansiktsgjenkjenning innebærer bruk av biometr, og regnes i utgangspunktet som høyrisiko-KI etter KI-forordningen. KI-forordningen stiller for eksempel krav til risikostyringssystem og forvaltning av data. Dersom brillene blir klassifisert som høyrisiko-KI, vil de altså bli strengt regulert når KI-forordningen gjennomføres i norsk rett.
Vi skal ikke ha et overvåkningssamfunn. Men vi kan heller ikke bygge et samfunn der utgangspunktet er at teknologi må forbys fordi noen kan misbruke den. Målet må være et sterkt, teknologinøytralt regelverk som beskytter mennesker uansett hvilken teknologi som brukes. Det er ikke å se verden gjennom rosenrøde Meta-briller. Det er å insistere på at vi skal kunne ta i bruk ny teknologi samtidig som vi forsvarer retten til privatliv.
Meta investerer stort i KI – til investorenes misnøye
