Grunnen til prosjektet, er dels en bekymring for at tjenester kan forsvinne. Enten som et ledd i handels- og kulturkrigene til det Oransje Hus, eller fordi amerikanske selskaper rett og slett går lei av stadig å bli bøtelagt av EU for deres slappe personvernpraksis og dermed trekker produkter fra det europeiske markedet.
En annen grunn er et smålig ønske om å gi en bitteliten økonomisk langfinger til de såkalte broligarkene som har kysset ringen til den nåværende presidenten i USA.
Motivasjonen har vi altså, så nå må vi komme opp med en kravliste og prioritere den etter hvilke mål som er viktigst å oppnå. For min del ble prioriteringen slik:
- Viktigst var det å ikke lenger sende penger direkte til USA.
- Deretter var det viktig å sørge for at alle mine mest personlige data som eposter, bilder og filer lå trygt i Europa.
- Til sist ville jeg gjerne også redusere mengden penger som indirekte ble sendt til USA ved at jeg brukte «gratis» tjenester, der produktet egentlig er min oppmerksomhet.
- Ting jeg allerede har betalt for fortsetter jeg å bruke med god samvittighet, det er abonnement jeg vil til livs. Open Source-programvare som hovedsakelig utvikles der borte mener jeg er greit å bruke, siden det er mulig å mekke på den i Europa hvis behovet skulle oppstå.
Skaff oversikt og finn alternativer
Det neste steget er å skaffe oversikt. Hvilke tjenester bruker vi som strider med målene vi har fastslått? For å være helt ærlig, det er ikke rent få!
For min egen del identifiserte jeg internettdomene, webhosting, epost, kalender, notatblokker, fillagring, backup av bilder fra mobilen, operativsystem på både mobil og PC, fem sosiale nettverk og tre strømmetjenester.
Med oversikten på plass, må vi se på hva vi gjør for å redusere avhengighetene våre. En mulighet er rett og slett å si opp ting uten å erstatte dem. For eksempel var det flere sosiale nettverk og strømmetjenester som jeg kuttet uten videre – det er sannsynligvis sunt for meg uansett.
Blokkerer straffedomstol-advokat etter Trump-press
Kan forenkle og slå sammen
I en bedrifts-setting er det helt sikkert flere slike muligheter, der man kan forenkle og slå sammen fragmenterte verktøy og tjenester på en måte som uansett er lønnsom.
Hvis det er noe vi ikke vil kutte ut, må vi se på europeiske alternativer. Her må man lage detaljerte krav med hva man faktisk benytter seg av i hver tjeneste, og gjøre flittig bruk av european-alternatives og egen kunnskap for å komme med kandidater til å erstatte Yankee-tjenester.
Se på hva du faktisk bruker av for eksempel lagringsplass, versus det du betaler for, så kan du finne alternativet som er mest prisgunstig.
Netcompany-sjefen: – Ingen tvil om at Europa er alene hjemme
Aksepter rest-risiko
Til slutt er det noen ting det ikke finnes en fullgod erstatning for. I mitt tilfelle var det for eksempel LinkedIn (en ganske spesifikk nisje, ironisk nok full av mennesker som diskuterer hvordan de skal droppe amerikanske tjenester) og Android-telefonen min.
Glorious Chinese Propaganda Phone som den en NRK-journalist prøvde ut, er egentlig ikke noe bedre alternativ i henhold til kriteriene mine.
Så da må man vurdere hvilken rest-risiko man er villig til å godta. Å miste LinkedIn ville være synd, men ikke i nærheten så synd som å miste femten år med eposter og dokumenter. Å bruke en gratis Google-konto uten innhold, for å kunne ha apper på telefonen er greit nok. I hvert fall hvis du også sørger for å ha et fysisk SIM-kort og en retro-Nokia i bakhånd.
– Nå ser Trump ut til å bruke flere redskaper presidenten har tilgjengelig
Beredskap koster
Hvis man setter personvern foran politikk, vil det i mange tilfeller være godt nok å bruke amerikanske selskaper, men passe på at dataene er i europeiske datasentre.
Man bør uansett alltid skjenke en tanke til dataportabilitet og hvordan man kan komme seg ut av en tjeneste. For helt uavhengig av politiske vinder kan også selskap gå konkurs eller legge ned tjenester som de tjener for lite på.
En lærdom for både bedrifter og enkeltpersoner er at dette prosjektet tar tid og bør planlegges godt.
Jeg er snart i havn med mitt personlige prosjekt – i betydningen av at de største risikoene er fjernet og rest-risikoen er akseptert, sett opp mot målene jeg satte meg.
Kostnadene har også økt noe, da flere av de alternative tjenestene er litt dyrere enn dem jeg forlater. Gmail er byttet ut med Proton Mail, Monster med Battery – og nattesøvnen er litt bedre.
Microsofts norgessjef: – Vi kommer til å bruke alle rettslige midler
