Norge står midt i en dobbel omstillingsutfordring. Vi skal både kutte utslipp og bygge nye næringer som kan gi Norge flere bein å stå på. I denne omstillingen er tungregning, høyytelses databehandling, en kritisk infrastruktur.
Det handler ikke bare om forskning og akademia, men om hele næringslivets evne til å utvikle nye løsninger innen alt fra kunstig intelligens og helse til energi og klima.
Dårligst i Norden
Ifølge Abelias omstillingsbarometer er Norge dårligst i Norden på å ta i bruk nye teknologiske løsninger som kunstig intelligens.
Dette henger tett sammen med at vi har færre IKT-spesialister og en mindre IKT-næring enn våre naboland. Manglende tilgang på risikokapital og lave private investeringer i forskning og utvikling forsterker utfordringen.
Samtidig som Norge henger etter, er «verdens mest digitaliserte land» fortsatt regjeringens mål. Da må det følges opp med nødvendig infrastruktur. Store mengder data, trening av kunstig intelligens og mer komplekse utfordringer krever tungregningsmaskiner. Forskningsrådet har anslått at det vil trenge 2,6 milliarder kroner over de neste fem årene i investeringer.
Gleder oss over Olivia
Vi er veldig glade for Olivia, den nye superdatamaskinen, som kan gi oss 17 ganger mer KI-regnekraft. Men utviklingen skjer raskt, og vi må bygge mer for ikke å bli akterutseilt i den globale teknologikonkurransen. Investeringene i tungregning i Norge ligger langt under det som kreves.
Mer kapasitet gjør det mulig å utvikle og teste nye løsninger raskere, mer presist og med lavere risiko. Og å være et verktøy for å akselerere innovasjon i både offentlig og privat sektor. Men uten tilstrekkelig kapasitet og tilgjengelighet vil norske forskningsmiljøer og bedrifter tape i konkurransen om både prosjekter og talenter.
Norge har ressursene og kompetansen. Det vi mangler, er politisk vilje og økonomisk handlekraft. Nå er tiden inne for å investere i fremtiden.
65 millioner mer til digitalisering
