DEBATT

Vi trenger mot, kreativitet og lederskap i digitaliseringspolitikken

IT-bransjen er klar til å bidra.

Christian Pedersen er rorgessjef i Tietoevry og styreleder i Abelia.
Christian Pedersen er rorgessjef i Tietoevry og styreleder i Abelia. Foto: Tietoevry
Av Christian Pedersen, Norgessjef i TietoEVRY
22. okt. 2021 - 17:00

Det er fantastisk mye bra regjeringen til Erna Solberg har fått gjort innen digitalisering de siste åtte årene, men listen over gjenstående oppgaver som overlates til den nye Regjeringen, er lang. Derfor har spenningen vært stor omkring den nye regjeringen. Hurdalsplattformen viser at teknologi vil stå sentralt i omstillingen og utviklingen av Norge til et bærekraftig og inkluderende samfunn.

Jeg vil trekke frem fire områder som den nye regjeringen bør sette søkelys på.

Inn i undervisningen

For det første: I løpet av de siste årene har netthets og mobbing av barn og unge i digitale kanaler økt betydelig.

For å sitere en jente på 18 som var med i en workshop i sommer som vi arrangerte sammen med Press, Redd Barnas ungdomsorganisasjon:

«Jeg husker første gang vi hadde om hatprat, det var i 8. klasse, og det er ganske seint å starte her. I hvert fall nå når de fleste i barnehagen sitter med en ipad hele tida. Folk er omringet av hele verden hele tiden, så det burde bli en del av pensum på skolen».

Kloke ord – digital opplæring og bevisstgjøring må tydeligere inn i undervisningen allerede på barneskolen, og kanskje så tidlig som i barnehagen.

– Tanken i EU er å legge til rette for at virksomheter skal kunne prøve ut digitale løsninger før man investerer, sier Anne-Grete Ellingsen, initiativtaker bak innovasjonskonsortiet Oceanopolis.
Les også

Norske bedrifter kan få EU-hjelp: – Skal kunne prøve ut digitale løsninger før man investerer

Digitalt utenforskap

For det andre: Det er om lag 600.000 personer i Norge som ikke er på nett av ulike årsaker, ifølge tall fra Kompetanse Norge.

Det er ikke bare eldre som sliter med teknologien – mange personer som står utenfor arbeidsstyrken sliter også, og selv en del personer i aktiv jobb er heller ikke på nett.

Digitalt utenforskap er et stort samfunnsproblem. Her må vi tenke bredt og involvere Nav, voksenopplæringen, biblioteker og bedrifter. Flere steder ser vi at bruk av kvinnenettverk og frivillige organisasjoner også har god effekt.

Helseteknologi

Det tredje området jeg vil trekke frem, er helseteknologi. Mange nye typer helseteknologi er tilgjengelig og kan tas i bruk i helsevesenet. Vi må gjøre helsearbeidere trygge på bruk av teknologien til beste for pasienten og på en måte som effektiviserer arbeidet.

Kompetansekrise

Sist, men ikke minst, et tema som er egnet til å holde mange av oss våkne om natten: Den store mangelen på IT-kompetanse forsinker det grønne skiftet og øker risikoen for at vi ikke får en tilstrekkelig trygg digital hverdag. «AS Norge» er i ferd med å komme bakpå. Store klimautfordringer innen energi, transport, produksjon og landbruk skal løses de neste årene.

Noen eksempler:

  • Vi trenger smarte folk som kan utvikle og styre droner og bakkesensorer og bruke kunstig intelligens til å fortelle oss hvor mye vann og gjødsel avlingene trenger.
  • Vi trenger mange flere smarte teknologer til å anvende solkraft og vindkraft, til å elektrifisere transport og skipsfart og til å hjelpe forbrukerne med å ta mer bærekraftige valg i hverdagen.
  • Vi trenger eksperter som kan bruke ny teknologi for å hindre forurensning i havet og som kan bygge mer forutsigbare værmodeller for å varsle ekstremvær.
  • Vi trenger mange gründere – uten nye teknologiske innovasjoner løser vi ikke klimakrisen, og vi risikerer å komme enda mer bakpå i forhold til andre sammenlignbare land.

Dette er bare noen eksempler!

Og siden vi er langt inne i nasjonal sikkerhetsmåned, er det igjen betimelig å minne om at Norge mangler 4000 sikkerhetseksperter.

Bygg kompetansen!

Tidligere i år skrev Digi at om lag 4000 studenter ikke fikk plass på teknologistudier, til tross for at dette var førstevalget. Det er et godt og riktig signal at den nye regjeringen vil trappe opp antall studieplasser. På mange universiteter og høyskoler er utdanningskapasiteten sprengt, og det er en alvorlig bekymring som det haster å gjøre noe med.

Derfor må vi ta hele Norge i bruk – vi må motivere flere til å omskolere seg til å jobbe innen digitalisering, også de som i dag står utenfor arbeidslivet av ulike årsaker, og vi må få IT-bransjen til å satse på kontinuerlig kompetanseutvikling. Tiden der du først utdannet deg og så gikk på jobb, er forbi for lengst.

Vi kan praktisk talt jobbe med digitaliseringen fra alle kroker av vårt langstrakte land. Et stikkord er å bygge robuste kompetansemiljøer.

Det er håp – men vi trenger en skikkelig offentlig–privat dugnad for å løfte velferden og løse klimakrisen.

Jonas, IT-bransjen står klar til å bidra. Vi er en del av løsningen. Sammen skal vi løfte Norge!

Fra sikkerhetsdebatten på Telenors stand under Mobile World Congress i Barcelona. Fra venstre: Rita Skjærvik i Telenor leder debatten mellom Norges digitaliseringsminister Karianne Tung, den finske transport- og kommunikasjonsministeren Lulu Ranne og Telenor Norge-sjef Birgitte Engebretsen.
Les også

Lengter etter nordisk nettverk-samarbeid – Nato-medlemskap kan bli brekkstang

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.