Dag Belsnes (til venstre) og Jacob Oddmund Vik
Dag Belsnes (til venstre) og Jacob Oddmund Vik (Bilde: Kurt Lekanger)
EKSTRA

Dag Belsnes

– Det har ikke skjedd særlig nytt innenfor programmering siden 60-tallet

Nordmannen Dag Belsnes var svært sentral i utviklingen av internett på 70-tallet, hvor han jobbet sammen med Vinton Cerf på Stanford.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »
Faksimile fra Aftenposten 25. november 2007.
Faksimile fra Aftenposten 25. november 2007. Foto: eavis.aftenposten.no

OSLO (digi.no): Nordmannen Dag Belsnes var sammen med Pål Spilling og Yngvar Lundh svært sentrale i utviklingen av den grunnleggende teknologien bak internett – og mottok i 2010 Rosingakademiets hederspris for sitt arbeid. Nylig var Dag Belsnes gjest hos Dataforeningen – hvor han fortalte om hvordan han bidro sammen med legendariske Vinton («Vint») Cerf i forbindelse med utviklingen av TCP/IP-protokollene. 

For 48 år siden, den 29. oktober i 1969, ble den første meldingen sendt mellom to maskiner i det som het ARPANET, et militært nettverk som dannet grunnlaget for det vi i dag kaller internett. TCP/IP-protokollene ble utviklet for ARPANET – og Belsnes skulle bli sentral i det videre arbeidet med protokollene. 

Vi hadde ganske høy kapasitet, en av linjene var 40 kbit per sekund

Dag Belsnes fikk befatning med TCP/IP da han begynte å jobbe med datakommunikasjon på begynnelsen av 70-tallet. Universitetet i Oslo kjøpte flere datamaskiner sammen med forskningsinstituttene på Kjeller, og maskinene ble plassert på Kjeller. Belsnes' jobb var blant annet å få maskinene på Kjeller til å kommunisere best mulig med universitetet på Blindern.

Hastighetene man snakket om den gangen var naturligvis på et helt annet nivå enn det vi opererer med i dag. 

– Vi hadde kortlesere, linjeskrivere og magnetbåndstasjon. Og vi hadde ganske høy kapasitet, en av linjene var 40 kbit per sekund. Det var mye på den tiden. Televerkets forskningsinstitutt kom med en høyhastighetslinje. 

Dro til California for å jobbe med TCP/IP

Belsnes fortalte at det på 70-tallet begynte å dukke opp tilsvarende nettverk som ARPANET flere steder i verden, blant annet i England, og at problemstillingen om hvordan man kunne knytte nettverkene sammen dukket opp. På en konferanse i 1973 presenterte Vint Cerf de første utkastene til TCP/IP, og det var på denne konferansen Belsnes traff Cerf.

Vinton Cerf.
Vinton Cerf.

I 1974 reiste Dag Belsnes til Stanford-universitetet i California, hvor han ble med i Vint Cerfs gruppe som jobbet med spesifikasjonene til TCP/IP-protokollen. Arbeidet var godt i gang, men var langt fra ferdig.

– Jeg deltok i en gruppe hvor man diskuterte og utformet TCP/IP. Jeg var nok en kranglefant. Jeg gikk igjennom spesifikasjonene, og halte og dro i den i alle retninger. Det var en slags kvalitetssjekk og analyse av protokollen.  

Det å være en «kranglefant» var viktig, og denne egenskapen er fortsatt viktig innenfor utvikling av IT-systemer, mener Belsnes.

– Informasjonssystemer og programmering er usedvanlig vanskelig. Det er mye vanskeligere enn man tror. Det å gjøre grundige analyser i forkant og virkelig forstå materien, det er veldig viktig, sier Belsnes og viser til Simula-grunnlegger Kristen Nygaard, som sa at «programmering er forståelse».

– Når du programmerer, da dokumenterer du forståelsen. På den annen side, så trenger du også å virkelig forstå før du setter igang og lager systemer. Det er så lett å gjøre feil, sier Belsnes.

Det å ha gode strukturer og gode verktøy for å analysere, slik at man kan lage programmer basert på kunnskap og ikke misforståelser, er ekstremt viktig, understreker han.

Da Belsnes kom tilbake til universitetet i Oslo satte han igang med et prosjekt for å bygge opp et lokalnett for universitetet – BRU-nettet (Bridge, Resource, User). Dette nettverket ble satt i drift i desember 1975. Man var også i ferd med å kjøpe en ny datamaskin, en DEC-10. På rundt samme tid – i 1976 – var oppstarten av UNINETT-prosjektet, som senere ble driftsorganisasjon for det akademiske datanettet i Norge. 

Da Belsnes først begynte å jobbe med datamaskiner, var ikke kommunikasjon mellom maskiner noe man fokuserte på.

– Det er en tredje dimensjon som fenget meg veldig mye da jeg skulle gå løs på prosjektet med å koble Blindern-miljøet opp mot denne cybermaskinen på Kjeller. 

– Vi har ikke kommet så veldig mye lenger

Belsnes er fornøyd med å ha fått jobbe med metoder og verktøy for å analysere, utforme og implementere datasystemer. I 1980 begynte han hos Norsk Regnesentral for å jobbe med sammen med Kristen Nygaard, mannen bak verdens første objektorienterte programmeringsspråk, Simula.  

Les mer: Etter 50 år er sporene etter Simula fortsatt svært dype (Ekstra)

Utviklingen innenfor data- og kommunikasjonsteknologi har gått imponerende raskt, mener Belsnes. Men på ett område mener han vi ikke har kommet så veldig mye lenger, og det er innenfor programutvikling. 

Den objekt-orienterte tankegangen, den har hjulpet meg voldsomt

– Når det gjelder måten man tenker på... Simula i 1967 er jo veldig avansert, og man har ikke kommet så mye lenger nå. Til og med Java er ikke så mye mer avansert, selv om det har noe fint med seg – spesielt pakkebegrepet, som gir støtte for biblioteker og gjenbruk. 

– Den objektorienterte tankegangen, den har hjulpet meg voldsomt. Men det er viktig å virkelig kunne forstå før man lager ting.

Men selv om Belsnes mener det ikke har skjedd så mye revolusjonerende innenfor programmering, og at man i stor grad baserer seg på mye av de samme prinsippene som på 60-tallet, så er det en ting han tror kan bli en revolusjon innenfor programutvikling.

Disse tre spilte en sentral rolle i utviklingen av TCP/IP, protokollen som ligger til grunn for Internett: (fra venstre) Dag Belsnes, Yngvar Lundh og Pål Spilling. Bildet er tatt under utdelingen av Rosings Hederspris i 2010.
Disse tre spilte en sentral rolle i utviklingen av TCP/IP, protokollen som ligger til grunn for Internett: (fra venstre) Dag Belsnes, Yngvar Lundh og Pål Spilling. Bildet er tatt under utdelingen av Rosings Hederspris i 2010. Foto: Cille Berglund, Dataforeningen

– Det er rundt kunstig intelligens. Da lager man programmene på en annen måte, med store databaser, med erfaringer og «lærende programmer». Da kan man få systemer som er bedre enn de som har laget dem. Det er imponerende at man har laget dataprogrammer som spiller sjakk bedre enn verdensmesteren og biler som kjører av seg selv.

– Det er en potent måte å lage systemer på, og man skal ikke undervurdere hva man vil få av systemer – ikke basert på strukturering og forståelse, men basert på læring og erfaring. Kunstig intelligens er nok noe man vil se mer og mer av, og man bør nok også være litt engstelig for at man kanskje ikke helt vet hva disse programmene vil kunne gjøre. 

Få også med deg vår serie hvor Yngvar Lund selv forteller historien om datateknologiens utvikling i Norge (Ekstra):

Sofapraten med Dag Belsnes kan ses i sin helhet her:

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)
Til toppen