Det offentlige feilregner de fleste anbudene

Gale beregninger ligger til grunn for de fleste offentlige innkjøp, ifølge Teknologisk institutt.

Oslo (NW): Det offentlige kjøper varer og tjenester for 250 milliarder kroner i året. Over halvparten av kjøpene gjøres på grunnlag av gale beregninger, mener ekspert.

– Modellene innkjøperne bruker, regner ikke riktig. Dermed er det stor risiko for at feil leverandører vinner anbudet, sier Ivar Brynhildsvoll i Teknologisk Institutt.

Teknologisk Institutt driver blant annet med opplæring av offentlige og private innkjøpere. Brynhildsvoll har i lengre tid undersøkt hvilke beregningsmodeller som legges til grunn når innkjøperne vurderer hvem som leverer den beste varen.

– Jeg vil anslå at mer enn halvparten av offentlige innkjøp skjer ved hjelp av modeller som regner feil, sier han.

Gir poeng
– I stedet for bedriftsøkonomisk kost-nytte-analyse, gjøres penger om til poeng for at innkjøperne skal kunne sammenligne pris og kvalitet. Sagt på en annen måte: For å legge sammen epler og pærer, regnes eplene om til pærer. Men en slik praksis er unødvendig, sier Brynhildsvoll.

I siste utgave av bladet Logistikk & Innkjøp viser han blant annet hvordan endringer i det dårligste tilbudet kan påvirke poenggivingen og rangeringen av de beste.

– Slike svakheter kan åpne opp for strategisk prising og kartellvirksomhet. Men typisk nok har slikt aldri blitt avslørt av en innkjøper. De fleste innkjøperne er neppe klar over at de gjør feil, sier Brynhildsvoll.

Nedprioriteres
Feilberegningene er mest utbredt blant offentlige innkjøpere, siden disse må forholde seg til Lov og forskrift om offentlige anskaffelser og derfor lage anbud. Hvis innkjøpet er større enn 500.000 kroner, skal det ut på anbud på databasen Doffin.

De offentlige innkjøpene utgjør hele 17 prosent av brutto nasjonalprodukt, men er likevel en nedprioritert oppgave. I kommunene er jobben gjerne tilgodesett med en deltidsstilling eller gjemt bort som en uspesifisert del av en annen jobb.

– Mye av årsaken til at de gale beregningsmodellene har fått etablere seg, er at innkjøperne har for liten kompetanse. Det er merkelig at så få i det offentlige er opptatt av en så viktig del av økonomistyringen, sier Brynhildsvoll.

Han tror bedre og riktig opplæring av innkjøperne ville løst mye.

– En kommune bruker kanskje en tredjedel av budsjettet på innkjøp, uten å være klar over det. Når det skal spares, kuttes det heller i bemanningen enn i innkjøpskostnadene, sier han.

Urettferdig konkurranse
Brynhildsvoll og Teknologisk Institutt er ikke alene om å ha gått innkjøpsrutinene nærmere etter i sømmene. Kjell Jostein Sunnevåg ved Norges Handelshøyskole er enig i at beregningsmodellene ved offentlige anbud har klare svakheter.

– Dette er ikke bare et problem fra anbyders side, men også noe konkurransemyndighetene burde interessere seg for, sier Sunnevåg.

– Det er viktig med åpne, konsistente regler. Da unngår man at bestemte grupper av produsenter kan påvirke anbudsrunden, sier han.

Til toppen