Teknologi og ledelse

Direktøren: – Jeg har lagd mitt eget smarthus. Det er det dummeste jeg har gjort

Likevel har det gitt Hans Olav Hamran kompetanse som er viktig i jobben hans som nordensjef for Oracle.

Oracles nordensjef, Hans Olav Hamran, er ikke helt ærlig når han sier at smarthusprosjektet hans har vært meningsløst. For det har gitt ham erfaring og kompetanse som er svært relevant for virksomheten han leder.
Oracles nordensjef, Hans Olav Hamran, er ikke helt ærlig når han sier at smarthusprosjektet hans har vært meningsløst. For det har gitt ham erfaring og kompetanse som er svært relevant for virksomheten han leder. (Foto: Harald Brombach)
EKSTRA

Likevel har det gitt Hans Olav Hamran kompetanse som er viktig i jobben hans som nordensjef for Oracle.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Nordensjef i Oracle, Hans Olav Hamran, har mange jern i ilden ved siden av jobben. Blant annet har han skrevet en mye solgt bok om skismøring. Senere i år kommer han med en roman. Men på hjemmefronten har han også gjort noe som en kanskje ikke så ofte forbinder med direktører. Han har, nesten fra bunnen av, bygget og programmert sitt eget smarthussystem.

– Jeg har laget mitt eget smarthus. Men det er egentlig ikke noe du begynner med fordi du har bestemt deg for å lage et smarthus. Det begynner gjerne med at du skal få gjort én enkelt ting, som at du vil få automatisert persiennene. Men når jeg først forsvinner ned i noe, så forsvinner jeg veldig ned i det. Så jeg hadde en periode på ni måneder hvor jeg forsvant i programmering, forteller Hamran.

Da hadde han ikke programmert siden gymnaset, bortsett fra SQL da. 

Hørt om Lua?

– Så jeg gikk i gang med å programmere i det «store» programmeringsspråket Lua. Det er «ingen» som vet hva dette er. Men det er altså et skriptspråk som er lett å bruke, og som ligner på en blanding av Python og Java, forklarer Hamran. 

– Etter å ha bodd i et smarthus i halvannet år, så er jeg ikke lenger redd for at kunstig intelligens skal true menneskeheten. Det er en veldig stor overdrivelse! Nå skal det sies at det har blitt veldig stabilt. Det som er minst stabilt er maskinvaren. Med mer enn hundre enheter, så vil det fra tid til annen feile, mener han. 

Etter å ha bodd i et smarthus i halvannet år, så er jeg ikke lenger redd for at kunstig intelligens skal true menneskeheten

Hamran forteller at han har bygd mange sikkerhetsskript rundt feilingen. Feilene kan for eksempel være at noe henger seg opp eller at en temperatursensor slutter å sende. Skriptene ser blant annet etter avvik i temperaturene eller om temperaturen ikke forandrer seg når den skal gjøre det.

– Dersom det for eksempel er mer enn 26 grader inne, og under 20 grader ute, så er noe galt, selv om systemet tror at ovnene er av, forteller han.

Den menneskelige faktoren

Hamran er for øvrig fascinert over den menneskelige faktoren ved slike smarthus. Den første dagen etter at han installerte styringen av den automatiske solskjermingen, skiftet det hele tiden mellom sol og skyet vær. Det førte til at persiennene spratt opp og ned hele tiden. 

– Etter at kona, som også bor i denne datamaskinen, klikket på grunn av dette, har jeg funnet ut at når du lar persiennene gå ned, så må systemet uansett hva som skjer, ikke røre dem på 30 minutter. Er det mørkt inne da, kan systemet vri på dem. Deretter er det en seks minutters menneskelig faktor før det kan gjøres en ny sjekk og lukke dem igjen. Og før de går opp igjen, må det være veldig mørkt ute. Ellers klikker familien. Men det viste seg å være helt OK for dem så lenge endringene skjer med en stor, langsom bevegelse, forklarer Hamran.

Det at folk bare skal installere dette her, og så skal det virke, er en illusjon

– Jeg husker jeg ganske tidlige lagde en løsning som jeg syntes var kjempesmart. Dersom det var veldig lyst ute, så slo systemet av alt lyset. Men en dag jeg kom hjem sto den ene datteren min på badet og skulle sminke seg til fest. Bak sto storesøsteren og skrudde stadig på lyset. Det varte i fem sekunder hver gang, før det automatisk skrudde seg av igjen.

– Det at folk bare skal installere dette her, og så skal det virke, er en illusjon. Altså, jeg har hundre skript, jeg, som står og sjekker og leser av og reagerer mot hverandre. Disse tar seg av faktorer som lys, tid, døgn, ferie eller ikke, hvordan du liker å ha det, hvem som er der. Huset skal oppføre seg annerledes dersom svigermor kommer når vi ikke er hjemme, sier Hamran.

Han har også observert at den sikreste indikatoren på at noen er tilstede i huset, er om tv-en står på.

Ikke bare en fjernkontroll

Hamran mener det finnes to nivåer av smarthus. 

Et godt smarthus skal du ikke merke

– Du kan selvfølgelig styre dem med mobiltelefonen din, og slå lysene av og på og sånt. Men det er egentlig bare fjernkontroll. Et godt smarthus skal du ikke merke. Når du kommer inn i stua på morgenen, skal morgenlyset og morgenvarmen være på. Når du gir beskjed om at du legger deg, skal huset stenges ned ved å skru av varmen og lysene, låse døra og slå på alarmen, mener han. 

En annen faktor Hamran nevner, er den totale effektbruken i huset.

– Skrur du på all varmen samtidig, går det galt. Så i sekundet før alle ovnene i stua skrus på, så skrus alle varmekablene i kjelleren av. Det er så mange slike ting du kommer på, som du ikke tenker på når du begynner med dette.

– Hvilke lys skal egentlig være på på stua om morgenen? Du kunne tenke deg at kunstig intelligens leser av hvilke lys kona slår på, og lærer seg dette etter en stund, sier han. 

Hamran tror ikke det lar seg gjøre i praksis. Han mener det i alle fall er veldig langt fram før noe slikt er i produksjon.

«Hus selges til programmerer»

– Jeg kan jo ikke selge huset mitt. Da er det bare å røske ut alt det som er der. Skal du flytte inn her, må du kunne Lua, sier han og ser for seg salgsannonsen: «Hus selges til programmerer».

– Men det ligger på Github, da. Riktignok er det mest kode, uten forklaring. Der har jeg for øvrig altfor få følgere, spøker Hamran og sier at dette er litt flaut.

Som forklaring på hvorfor han legger ut koden til smarthuset på Github, sier Hamran at det jo er litt gøy at noen kan se hva han har gjort og kanskje til og med bruke kode som han har skrevet.

– Da ville jeg ha blitt veldig stolt.

Prisen da?

– Smarthus kan være veldig dyrt, men dersom du gjør som meg og går på Kjell & Company og kjøper alle delene der, og så lar en elektriker gjør det som en elektriker må gjøre, så er det ikke veldig dyrt. Jeg tror jeg har brukt 60 000 på det, forteller Hamran.

Skriptene er jo egentlig mikrotjenester

– Utgangspunktet var et gammelt Nobø-anlegg. Dette fungerer ved at man har et relé som lukker en port eller bryter. Dette hadde jeg koblet til ovnene mine i hele huset. I stedet for bruke en formue på nye ovner, så satte jeg bare opp en kasse med releer under sikringsskapet mitt. Med en transformator åpner og lukker jeg strømmen, og dermed åpner og lukker jeg releene. Man da måtte jeg legge et gammeldags, manuelt relé imellom fordi Nobøen sender ut et voldsomt sterkt signal til alle ovnene om at de skal slå seg av eller på. Dette drepte jo smartenhetene etter to dager, forteller han. 

(Artikkelen fortsetter under) 
Her møtes gammel og ny teknologi. Smarthusets har tatt over den gamle varmestyringen fra Nobø og gjort den «intelligent»
Her møtes gammel og ny teknologi. Smarthusets har tatt over den gamle varmestyringen fra Nobø og gjort den «intelligent». Foto: Hans Olav Hamran

På et vis er systemet Hamran har laget basert på prinsipper som anses som temmelig moderne.

– Skriptene er jo egentlig mikrotjenester. I prinsippet lager du jo hvert av disse skriptene som en selvstendig enhet, som kommuniserer over et JSON-basert API. Du programmerer én og én bit, for eksempel brannalarmen i dag og innbruddsalarmen i morgen. Du bygger det opp som byggeklosser. Skulle jeg ha programmert alt dette som én tradisjonell løsning, så hadde det skåret seg, sier han. 

 Enkelt har det likevel ikke vært

– Det er mye kål for å få det til å virke. Den verste krisen kom etter at par måneder. Da røyk det et relé et eller annet sted i huset neste annen hver dag. Og de kostet jo 500 kroner stykket. Elektrikeren fant ingen ting. Da var jeg langt nede. Jeg kunne jo ikke ha det sånn. Og for hver gang jeg byttet et, måtte jeg også gjøre om i programvaren. Det er virkelig ikke «production ready», sier han om smarthuset sitt. 

– Det viste seg at det var et lysrør på badet. Ikke selve tenneren. Men alle lysrør har en beskyttelse som hindrer at signalet fra tenneren går ut i resten av strømnettet i bygningen. Det var en her hos Oracle som løste dette på fem minutter etter at jeg fortalte om problemet. Denne beskyttelsen har vært gåen hos meg i mange år. Da jeg tenkte over det, husket jeg jo at termostaten på badet og lyspærer har gått flere ganger, forteller Hamran.

Du skal ha en veldig tålmodig kone og et godt ekteskap før du lager smarthus!

Han mener det er viktig å ikke gi seg. 

– Jeg kunne jo ikke koble anlegget ned igjen, for jeg hadde jo for lengst solgt de gamle termostatene på Finn.no. 

Dette var likevel ikke den eneste nedtur. Hamran sier det har vært mange.

– Like etter at jeg hadde fått inn systemet, satt jeg på flyet til USA. Da gikk alarmen gått hjemme, midt på natten. Jeg hadde ennå ikke fått lært kona hvordan hun skulle slå av dette. Jeg har tre svære sirener i huset som står og spruter ut desibel. I tillegg skrus alle lysene i hele huset på. Selv var jeg offline i tolv timer, så det var veldig mange meldinger på telefonen min da jeg landet, ler han.

– Du skal ha en veldig tålmodig kone og et godt ekteskap før du lager smarthus!

Så hvorfor?

–  Smarthuset er det dummeste jeg har gjort. Jeg har hatt mange rare prosjekter. Skismøringen var noe som så veldig rart ut, men så ble det veldig morsomt og en svær greie. Og jeg håper at den kommende romanen min skal bli en svær greie. Men dette smarthuset, hva skal jeg bruke det her til?, spør han. 

– Det er det mest meningsløse prosjektet jeg har drevet med, og det jeg føler jeg har fått minst ut av, legger han til. 

Samtidig forteller han om hvor flott det er å virkelig kunne fordype seg i noe.

Jeg som leder blir redd, dersom jeg tenker at jeg ikke forstår lenger

– Det også en måte å holde seg à jour på, sier Hamran. Det handler om å følge med litt. Noe av det farligste du kan ha, er ledere som ikke forstår. Jeg som leder blir redd dersom jeg tenker at jeg ikke forstår lenger. Da tror du nemlig at du tar beslutninger som virker veldig logiske. Men dersom du ikke skjønner det du beslutter, eller forenkler det veldig – du tror du har skjønt alt, men så har du ikke det …, sier Hamran og har blitt langt mer alvorlig.

Han mener at jo høyere du kommer, desto farligere er det at du tar den typen beslutninger uten å skjønne konsekvensene. 

– Og så sier ikke folk imot deg fordi du snakker veldig bestemt.

Prellet av som vann på gåsa

Han nevner revolusjonen som har skjedd på IT-siden med nettskyen.

– Hele den tradisjonelle måten å tenke på, hvordan du setter opp systemer med trelagsarkitekturer, måten du tenker sikkerhet og skalering på. Vi har hatt en tanke om virtuelle servere som har gått veldig lenge og hvor man tror at man har funnet løsningen, fortsetter han.

– Jeg har opplevd å komme i et kundemøte for et par år siden, der alle de tingene vi sa bare prellet av som vann på gåsa, fordi de snakket om mikrotjenester, de hadde begynt å snakke om konteinerteknologi og Docker, og de skal skalere ting på en annen måte enn tidligere.

– Det ble litt «Vi tenker ikke lenger slik som du tenker, skjønner du. Vi er forbi det punktet.» Da gikk jeg først i en liten fase med «denial» og «hva er det som skjer?», før jeg tenkte at her må jeg gjøre noe, forteller Hamran. 

Men når du skal i gang med en ny gang med en ny teknologi, så er det sjelden slik at det ligger ferdig opplæring der ute. 

Vi tenker ikke lenger slik som du tenker, skjønner du. Vi er forbi det punktet

– Det er ikke slik at du kan gå på en seks ukers «boot camp» og lære dette her. Men det ligger likevel masse informasjon tilgjengelig. Alle snakker om Docker, så da begynte jeg med å installere Docker på Macen min. Det fungerer jo helt utmerket, og så kjørte jeg «Hello World» med PHP og selvfølgelig Lua, forteller Hamran.

– Deretter gikk jeg inn til «folka mine», de som er teknikere, og viste dem hva jeg har fått til ved å kjøre opp tjenesten og åpne opp portene. Dette skapte deretter en reaksjon hos teknikerne mine. For de blir jo litt sånn «hvem tror han at han er». Jeg får jo motstand på dette også, og det er bra, for motstand er jo noe som genererer energi, mener han.

Hamran forteller at han har sett at det er veldig populært blant noen ledere å ansette en «ung fyr», for så kunne speile seg i hans kompetanse.

– Men du er ikke i stand til å vurdere om han egentlig kan noe, for du vet jo ikke hva du selv ikke kan. Skal jeg ha mulig til å kunne overleve i et selskap som Oracle, må jeg kunne stå for min egen kompetanse, sier Hamran.

Så hvordan skal man skaffe seg dette?

– Du kan selvfølgelig gå til noen og få vedkommende til å forklare deg betydningen av hvert nytt ord du støter på, slik som mikrotjenester, IaaS, Kubernetes, JSON, og så videre. Men det tror jeg går for tregt, forteller Hamran.

– Så hver gang jeg støter på et nytt ord, så går jeg først til Wikipedia. Dette bringer deg forresten ofte også til andre, nye ord. Dessuten bruker jeg Youtube og tar de videoene som varer i tre til fem minutter. Med Docker brukte jeg riktignok en tolv minutters video som forklarte hva dette er og hvordan det virker. Deretter fulgte installasjonsskriptet til han med videoen og installerte på Mac-en min.

Dersom du kan lese disse bloggene og skjønner hva du leser, da er du der

– Det var ikke verre enn det, og plutselig skjønner jeg hva Docker er, mens mange andre bare prater om det, sier Hamran.

Han leser også blogger og forteller at mange spennende selskaper, blant annet Uber, Spotify og andre, dokumenterer arkitekturen sin gjennom blogginnlegg.

– Det er en del av måten de tiltrekker seg gode medarbeidere på. Dessuten er det kjempespennende å lese hvordan de har tenkt. Det er også en god test. Dersom du kan lese disse bloggene og skjønner hva du leser, da er du der. Ellers må du lære deg mer. Det er nesten som å gå opp til eksamen, sier Hamran.

Ikke dyp kunnskap

Det er likevel ikke slik at han selv nødvendigvis har dyp kunnskap om disse temaene.

– Ikke i forhold til de som faktisk har dyp kunnskap om dette. Du kan ikke ansette meg for å sette opp en native cloud-løsning. Jeg klarte smarthuset mitt, men det er ikke akkurat noen god butikk, spøker han.

– Men jeg er ikke den eneste i verden som opplever denne skiftende teknologien. Det gjør også Oracle som selskap.

Hamran forteller at historisk sett har selskaper som Oracle snakket om «her er vår software», med nye versjoner og enda bedre funksjonalitet.

– Det gjør vi fortsatt, men vi har også tatt i bruk open source-produkter og lansert det som en «managed service». For eksempel Docker og Kubernetes. I stedet for at du selv installerer og setter opp dette i vår sky, så kjøper du det som en tjeneste. 

I stedet for at vi tar noe og lager det enda bedre, for å låse kundene til det, så kjører vi «uforka» open source

– Det er det samme som hos Amazon. Dette er måten man gjør det på. Det vi har i tillegg, er en ekstremt kraftig database, samt alle forretningsapplikasjonene, sier han.

Åpen kildekode

Måten Oracle går til markedet på, har ifølge Hamran endret seg. 

– Det er en helt ny måte å tenke på. Hvorfor skal vi prøve å lage en konkurrent til Kubernetes, når vi bare kan ta Kubernetes og levere det som en tjeneste, og det er det alle kundene vil ha? Det er likevel mye som ikke finnes som åpen kildekode, inkludert hele forretningsapplikasjonssiden. Det samme gjelder databasen, slik vi tenker database som virksomhetskritisk. Det finnes ikke noe i nærheten som er open source, hevder Hamran. 

Han sier at IPR (Intellectual Property Rights) fortsatt er kjernen i Oracle og at det fortsatt er behov for dette.

– Men vi tar i bruk hele verktøykassa i open source for å få dette til å kjøre. Da vi i fjor høst lanserte Functions (Fn), vår serverless-løsning, sto vi på scenen og sa «dette er et open source-prosjekt og det er tilgjengelig på Github nå!» 

Samtidig mener Hamran at det er viktig å gi tilbake til fellesskapet, ikke bare ta. Han peker blant annet på at Oracle ikke lager egne «forks» av prosjektene, men bruker den opprinnelige utgaven.

Tanken om én Oracle-stack som er Oracle, Oracle, Oracle, er egentlig historie

– I stedet for at vi tar noe og lager det enda bedre, for å låse kundene til det, så kjører vi «uforka» open source. Straks du forker ut noe, har det ikke lenger noen verdi for open source-miljøet. Da har du lagd din egen versjon. Du har lov til det. Men både du selv og kundene dine kommer på et sidespor.

– Tanken om én Oracle-stack som er Oracle, Oracle, Oracle, er egentlig historie. I stedet har vi nå tre ben å stå på. Vi både utvikler selv, kjøper opp andres teknologier og bruker open source. Dette er et stort skifte for et selskap som Oracle, sier Hamran. 

Helt nødvendig

Han innrømmer samtidig at Oracle har vært nødt til å gjøre dette. 

– Med den hastigheten ting skjer med nå, er det ikke mulig for oss å lage konkurrerende løsninger til alle open source-løsningene og tro at vi skal kunne være med og gjøre dette her. Vi må ta det kundene ønsker å ha, og levere det som en tjeneste, forteller Hamran. 

Han legger til at Oracle jobber for å gjøre det lettere for kundene å løfte de har av eksisterende systemer opp i Oracles egen sky. 

Dersom du har god IT-kompetanse, er det ikke vanskelig å oppgradere den

– Den er i prinsippet kraftig nok til å ta imot workloaden til alle kunder. Dette er den andre store bølgen, og den handler om blant annet skalerbar og sikkerhet. Og så bygger man ny funksjonalitet på toppen av det igjen med de nye verktøyene.

De gamle er best på det nye

Disse endringene innebærer at de ansatte i Oracle må skaffe seg ny kompetanse, og det gjelder selvfølgelig ikke bare Hamran selv.

– Alle kollegene jeg har jobbet med opp gjennom tidene har jo den gamle kompetansen. Men det er veldig lett for dem å gå til den nye. Dersom du har god IT-kompetanse, er det ikke vanskelig å oppgradere den. Du programmerer jo fortsatt, men det skalerer litt annerledes og det er andre prinsipper og tenkemåter. Men du må ta dette valget. Som IT-mann må du bestemme deg for om du skal bli værende der du er, eller om du skal si at «dette kan jeg finne ut av», mener Hamran. 

Han ser samtidig at de som er best på den nye teknologien, er de «gamle» medarbeiderne.

– Det er mye lettere å lære seg dette dersom du kommer fra en løsning hvor du allerede har jobbet med skalering, sikkerhet, store datasystemer og tung utvikling. Det er mye lettere for dem å forutsi hvordan det vil fungere å kjøre med mikrotjenester, enn én som aldri tidligere ha sett skalering eller en million transaksjoner, sier han.

Ny internopplæring

Under en periode i fjor sendte Hamran daglig ut en epost til alle under ham i organisasjonen med spørsmål som «Hva er Hadoop?», «Konkurrerer dette med relasjonsdatabasen?» og lignende.

Det handler om å pushe på. Vi skal flytte en organisasjon

– Jeg prøvde å lage spørsmål som kunne «trigge» folk til å finne det ut, for det kunne jo være jeg kom til å spørre dem om dette. Det gjorde jeg også. Tradisjonell opplæring, der vi som selskap skal lage alt innholdet som folk skal læres opp i, det tror jeg vi bare må gi slipp på, sier han. 

Hamran planlegger også et opplegg hvor det ukentlig sendes ut et enkeltsider med informasjon om et gitt tema, kombinert med lenker til tre videoer og tre kilder på nettet om det samme temaet. Én av disse vil typisk være en Wikipedia-artikkel.

– Dette er opplæringen denne uka. La oss si at det tar tre kvarter. Det handler om å pushe på. Vi skal flytte en organisasjon. Det er et stort løft å gå fra «on-premise» til skyen. Da må man ta ansvar for at man følger med. Ellers sitter man plutselig der i et møte og folk snakker om ting du ikke vet hva er.

– Det er en veldig ekkel følelse, avslutter Hamran.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)
Til toppen