Det er ikke alltid lett å vite hva slags virus en diskett har, skal vi tro en historie en av våre lesere har sendt inn. (Bilde: Saulo Pratti/Flickr (CC BY 2.0). Grafikk: Pixabay.com. Fotofiksing: Andrea Bruer/digi.no)

SKREKKHISTORIER FRA IT-BRANSJEN – UTGAVE 10

Diskett-virus på hjernen: Les fem håpløse IT-historier

Endelig helg! La høstmørket omfavne deg og ansiktet ditt lyses opp av dataskjermen mens du leser disse fem av de rundt 500 (!) innsendte historiene om IT-fadeser, flauser og tabber digi.nos lesere har vært så generøse å berike våre liv med. 

Ønsker du å sende inn en historie? Bruk skjemaet nederst i denne artikkelen!

  • Sjekk ut resten av skrekkhistoriene her: 12345, 6, 7, 8 og 9

Aprilsnarr til besvær

Jørn fra Trondheim skriver: På slutten av 80-tallet jobbet jeg med drift av VAX/VMS systemer.

En vanlig aprilsnarr var å omdefinere DIR-kommandoen til å si «No files found» .

Dette syntes jeg var litt i kjedeligste laget. Jeg laget derfor en kommando-fil som ble kjørt hver gang folk skrev DIR.

De fire første gangene gjorde kommando-filen nøyaktig det du ba om, men den femte gangen endret den oppførsel. Da skrev den over DIR-kommandoen brukeren hadde gitt med kommandoen «DELETE *.* /NOINTERUPT /LOG» og så startet den en simulert sletting – den skrev ut navnet på alle filene dine i tur og orden med beskjed om at den var slettet.

Prøvde brukeren å avbryte kommandoen, fikk vedkommende en beskjed om at det ikke lot seg gjøre å avbryte fordi /NOINTERRUPT opsjonen var brukt.

Når så kommando-filen hadde gått gjennom og tilsynelatende slettet alle filene, ble DIR omdefinert til å skrive ut «No files found» .

Alle brukerene syntes dette var en morsom aprilsnarr, bortsett fra en studine.

Hun hadde fått utsettelse på leveringen av diplomoppgaven til klokken 12 den 1. april. En halv time før fristen skrev hun DIR for femte gang...

Hylet hadde visstnok hørtes i store deler av lokalet...

Salige er de som piratkopierer

Rune F. forteller: En av våre kunder var leder for den lokale avdelingen av et kristent forlag. Etter et maskinkrasj der han hadde dyttet maskinen ned fra pulten (!) måtte vi reinstallere alt. Det var forsåvidt helt greit.

Til slutt manglet han bare å installere et program man kunne lese bibelen med.

Det programmet hadde ikke vi liggende, for å si det sånn, så jeg spurte han om jeg kunne få installajonsplaten for å reinstallere den.

«Nei, den har jeg bare installert fra plata til en kompis,» svarte han.

Det var da jeg ikke klarte å holde meg, men som ekte nordlending smalt jeg til:

«Ka? Har du stært bibelen!?»

Jeg la merke til at sjefen min, som var en veldig trivelig kar, lo så mye at han forsvant borti det hjørnet av kontoret hans der vi ikke kunne se ham. Men noen underlige hikst der inne fra avslørte litt...

Fremtiden ligger i...

Martin har delt følgene historie med oss: I begynnelsen på 2000-tallet jobbet jeg i et stort, internasjonalt teknologi-firma.

Firmaet hadde satt som mål å gi alle de 500 000 ansatte tilgang til e-post.

Da nådde dette målet, sendte den øverste sjefen en e-post til alle sine ansatte hvor han skrev litt om visjoner og fremtidsplaner.

Helt til slutt skulle han si noe sånt som at Internett og Web er fremtiden, og ønsket nok å formidle noe á la «fremtiden ligger i dot com» .

Han presterer da å skrive «Fremtiden ligger i xxx.net».

Jeg skal ikke si at alle de halv million mottakerne klikka seg inn der, men man skal ikke se bort i fra at pornobransjen fikk et oppsving den dagen.

Ble nok litt dyrt

Marius forteller:

Jeg jobbet en gang i tiden i et bredbåndselskap.

En kunde fikk ikke modemet sitt til å virke, og jeg visste at Norman Antivirus kunne lage litt trøbbel for akkurat det modemet kunden hadde.

Da jeg spurte om det kunne være noe med brannmuren, så svarte han:

«Ja, det kan være. Jeg sitter i kjelleren, og maskinen står inntil en murvegg.»

En annen gang jobbet jeg på kundeservice for DnB Nettbank. Fikk en oppringing fra en eldre herre som lurte på litt ting rundt nettbanken som kundeservice hadde solgt inn hos ham.

Jeg ba ham starte opp maskinen og gå inn på nettsiden vår ,slik at jeg kunne guide han videre.

«Åh. Må jeg ha en datamaskin? Nei, da blir nok dette litt dyrt, tror jeg,» svarte mannen og la på.

Å nei, VIRUS!

Vi elsker å fnise av andres inkompetanse – men det er ikke alltid så lett å være på den andre siden, heller. Heldigvis har noen datanoviser selvironi nok til å innse at det neppe blir IT-konsulenter av dem med det første, og innser at deres naivitet kan trekke frem smilebåndet hos andre. Og sådan har det seg at Kristian har delt denne historien med oss:

Dette gjelder ikke support, men er selvopplevd. Jeg studerte medisin på slutten av 90-tallet og var utplassert for første gang på et sykehus.

For å skrive liksomjournaler var vi henvist til noen gamle PC-er som var gjemt bort på et rom.

Disse var ikke koblet til sykehusnettet, men internett, og de tok bare floppydisk.

«Vær forsiktig, de datamaskinene er visst fulle av virus,» sa overlegen.

Jeg hadde en diskett og tenkte, ja, ja, så lenge jeg utelukkende bruker disketten på disse pc'ene, så bør jeg være trygg på ikke å bli smittet.

Etter å ha skrevet ferdig, tar jeg ut disketten av maskinen, og mens jeg prøver å lese noen sider på internett, tar jeg disketten inntil munnen og holder den ubevisst med leppene.

Plutselig slår panikken inn: Å nei, VIRUS!

Jeg napper disketten ut av munnen, og skjønner umiddelbart at mitt unge legesinn har blandet begrepene.

Send inn din historie!

Har du en morsom, skummel eller flau historie fra IT-bransjen?

Del den med oss i skjemaet nedenfor.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)
Til toppen