Dommer slipper ikke ut av Mosseporten

Moss Byrett ville legge dommer som var offentlige ut på Internett allerede i mars 1996. Men Datatilsynet ba Moss Byrett vente til en intern høring i Justisdepartementet ble ferdig. Til våren kommer kanskje en melding om offentlighetprinsippet opp i Stortinget som kan avklare spørsmålet.

I mars 1996 sendte Moss Byrett en søknad til Datatilsynet om å få legge ut dommer på Internett i sivile tvistemål som var offentlige. Det var da snakk om dommer som er tilgjengelige for allmennheten på rettens kontor. Moss Byrett ville legge ut denne informasjonen på Internett i full tekst og sa seg villig til å anonymisere navn på parter.

Planen var å starte offentliggjøring av dommer fra og med 1. januar 1996, dommer som ville være rettskraftige fra 1. mars samme år.

I svaret fra Datatilsynet, datert mai 1996, tar ikke etaten stilling til problemstillingen, men henviser til en intern utredning om offentlighetsprinsippet i Justisdepartementet. Datatilsynet ber Moss Byrett avvente konklusjonene fra en intern utredning om offentlighetsprinsippet i Justisdepartementet.

I Justisdepartementet opplyses det at dette arbeidet ble stoppet da det ble regjeringsskifte, og arbeidet ble startet opp igjen under den nye statsråden. Dette arbeidet har resultert i Stortingsmelding nummer 32, som sannsynligvis kommer opp i vårsesjonen.

Justitiarius Stein Schjølberg i Moss Byrett forteller at man ikke har gitt opp helt å få denne informasjonen ut på Internett.

- Vi har ikke gitt opp tanken, og føler at dette er en tjeneste som er naturlig under visse forutsetninger, som for eksempel anonymisering av navn. Vi hadde dette som et prosjekt som ikke har blitt realisert og har derfor foreløpig prioritert å oppdatere vår egen hjemmeside. Foreløpig har vi ikke bestemt oss for hva vi skal gjøre med disse dommene, sier Schjølberg til digi.no.

Han forteller at det ikke er på grunn av press fra massemedia de ønsker å legge ut dommene.

- Vi synes det er naturlig at dommer i sivile saker offentliggjøres, men ikke straffesaker. Et anonymiseringskrav vil være en overliggende føring, understreker Schjølberg overfor digi.no.

Som eksempel på hvordan Moss Byrett ville at dette skulle se ut når informasjonen ble tilgjengelig på Internett, la de med som vedlegg utskrifter av en demo-versjon i sitt brev til Datatilsynet. Disse vedleggene viser at det var tenkt at både oversikt over rettsmøter og selve dommene ble lagt ut.

Dette er informasjon som er offentlig tilgjengelig om man personlig går til rettslokalet.

Oslo Byrett offentliggjør kortversjoner av enkelte dommer de tror har offentlighets interesse, men det er ikke mange dommer som er gjengitt i nyhetsarkivet til retten. På sidene står det at "Vårt mål er å ha en dynamisk informasjonstjeneste med hyppige oppdateringer," og målet med å være på Internett er å kunne hjelpe folk til å finne ut hvor de skal henvende seg sammen med nyttige pekere og informasjon.

I forrige uke kunne digi.no melde at Høyesterett kommer på Internett med egne sider i løpet av våren 1999 og har hatt interne diskusjoner om hvorvidt navn på parter i berammede saker skal offentliggjøres (se peker til relatert artikkel i margen til høyre).

På tross at Datatilsynet sa at det ikke var nødvendig, kommer Høyesterett til å anonymisere disse navnene.

Til toppen