DQL-indeksen

Dyrt internett får mye av skylden for at Norge faller ni plasser på liste over digital livskvalitet

Faller fra 5. til 14. plass på global kåring. Årsaken er dyrt nett og tregere oppgradering enn i andre land.

Norge havner under nabolandene våre i det aller meste.
Norge havner under nabolandene våre i det aller meste. (Foto: Skjermbilde fra DQL-indeksen)

Faller fra 5. til 14. plass på global kåring. Årsaken er dyrt nett og tregere oppgradering enn i andre land.

Norge faller ni plasser fra 5. til 14. plass på DQL-indeksen («Digital Quality of Life») sammenlignet med i fjor. Det melder Surfshark, et digitalt sikkerhetsfirma som utarbeider indeksen som estimerer den digitale livskvaliteten i 110 ulike land. Ifølge undersøkelsen skal 90 prosent av jordens befolkning nå være inkludert i den.

Det var Danmark som i år ble kåret som nummer én, etterfulgt av Sør-Korea på andreplass og Finland på bronseplassen. Sverige havnet på 13. plass, altså like foran Norge.

USA kom til sammenligning på 5. plass, mens Kina havnet på 22. Russland finner vi helt nede på 52. plass. Helt sist ligger Kambodsja, Kamerun og Etiopia.

I europeisk sammenheng havnet Norge i år på 9. plass, bak de andre nordiske landene og de fleste store europeiske nasjonene – som Frankrike, Tyskland og Storbritannia, for å nevne noen.

– Det er selvfølgelig gledelig at Norge fremdeles er så langt fremme som 14. plass på denne indeksen, av hele 110 land. Samtidig er et fall på ni plasser siden forrige måling noe vi må ta på alvor, sier Øyvind Husby, administrerende direktør i IKT Norge, til Digi.no.

Bak nabolandene på det meste

Les også

Vi må se oss slått av Danmark og Sverige i det meste. Selv om et av hovedfunnene for Norges del er at vi har en av de beste digitale infrastrukturene i verden, og faktisk havner på 3. plass på dette feltet, er det Danmark og Sverige som får de to plassene over.

En 3. plass i bredbåndutbygging er gledelig, men likevel ingen grunn til å hvile på våre laurbær, mener Husby:

– Til tross for at vi er verdens dyreste land å bygge bredbånd i, ligger vi på 3. plass i verden på infrastruktur. Det er bra, men det er likevel verdt å merke seg at en del andre land har hatt en sterkere utvikling enn Norge. Derfor må vi nå jobbe for at det blir bedre lønnsomhet og fortsatte investeringer i de norske nettene. I tillegg er det nødvendig med mer offentlig støtte for å sikre at også de siste 360.000 norske innbyggerne som ennå ikke har det, nå får bredbånd.

Selv om ikke alle nordmenn har bredbånd, viser kåringen at 98,4 prosent av oss faktisk bruker internett i en eller annen form. Det holder til en 3. plass på verdensbasis.

Vi er på 12. plass når det gjelder offentlig digitalisering, men også her ligger Danmark, Sverige og Finland bedre an enn oss.

Finland slår oss også på internett-kostnad. Her til lands må vi arbeide i 279 sekunder for å få råd til det billigste mobildatanettet, og 138 minutter for å få råd til det billigste bredbåndet. Dette gir oss henholdsvis 55. plass og 43. plass globalt.

Finland, til sammenligning, havner på 18. og 2. plass med henholdsvis 54 sekunder og 31 minutter.

Danmark i en klasse for seg

Danmark scorer gjennomgående høyt i kåringen og slår oss i nesten alle kategorier og målinger. Når det kommer til nettkvalitet, kommer imidlertid danskene på plassen bak Norge, i hovedsak fordi Norges mobile nett er både raske og stabile.

Danskene trenger ifølge kåringen kun å jobbe i ett eneste sekund for å finansiere mobilt intenett, og de kommer dermed ut på topp i akkurat denne målingen. I hovedsak skyldes det en kombinasjon av et høyt lønnsnivå og svært billig mobilt nett, ifølge Paulius Udra, PR manager i Surfshark.

Sikkerhet

Les også

Lovgivningen som skal beskytte innbyggernes persondata, er god både i Norge og Europa for øvrig, og begge har toppscore på dette feltet. Det har også Montenegro, det europeiske landet som med en 78. plass havner lavest på den globale listen.

Når det gjelder cybersikkerhet, er imidlertid ikke situasjonen like god her til lands, og Norge havner på 33. plass på verdensbasis – 14. plass i Europa – på dette området. Kåringen konkluderer riktignok med at vi er 20 prosent bedre enn verdensgjennomsnittet, men Norge blir likevel slått av blant andre Finland. Til gjengjeld er vi bedre enn Sverige på dette.

– Cybertrusselen er en av de mest alvorlige truslene mot Norge, og denne undersøkelsen bekrefter at Norge har hatt altfor lav fokus på dette. Vi trenger bedre og mer utdanning og bedre samarbeid mellom det offentlige og private for å løse dette, uttaler Husby.

At vi er helt nede på 33. plass på cybersikkerhet, viser at dette er et område Norge må ta mer på alvor, mener han.

Norges fall

Ifølge analytikerne ved Surfshark skyldes Norges fall fra 5. til 14. plass i hovedsak to ting:

For det første har «Internet affordability index» – det vil si hvor mye man må jobbe for å få råd til bredbånd og mobilt internett av billigste slag – gått ned med 27 prosent. Det vil si at man i Norge må arbeide i 138 minutter for å finansiere dette, noe som er 25 minutter mer enn i 2020.

For det andre har andre land forbedret sin internett-kvalitet med langt mer enn Norge har, selv om vi i 2021 i gjennomsnitt fikk 32,3 mbps raskere nett – en økning på 25 prosent. Likevel gikk altså Norges score på dette området ned med 18 prosent, noe som var den andre hovedårsaken til at vi falt hele ni plasser på totalrankingen.

I tillegg nevnes det at noen nye land som i år er med for første gang, gjør det såpass sterkt at Norge dyttes nedover listen. Sør-Korea gikk for eksempel rett inn på 2. plass i årets liste, og de har ikke vært med tidligere.

Her finner du mer info om Norges plassering.

Metodikk og vekting

Les også

Kåringen bygger på 14 faktorer fordelt på fem kjerneområder som teller 20 prosent hver:

  1. Internett-kostnad: Måles i antall sekunder eller minutter man må arbeide for å få råd til henholdsvis billigeste mobilnett og bredbåndsforbindelse.
  2. Internett-kvalitet: Hvor raskt og stabilt nettet er i det aktuelle landet og hvor mye det forbedres.
  3. Infrastruktur: Dette er basert på blant annet hvor tilgjengelig internett er i landet og hvor mange innbyggere som har jevnlig tilgang til å utføre en rekke oppgaver ved hjelp av internett.
  4. Sikkerhet: Baserer seg på hvor bra landets cybersikkerhet er og hvor gode lover landet har for å beskytte personopplysninger og personlige data.
  5. Digitalisering av offentlige tjenester: Hvor tilgjengelige og gode digitale tjenester det offentlige kan tilby – og potensialet for å bli bedre på å utnytte kunstig intelligens.

En full oversikt over metodikk, faktorer og kjerneområder finner du her.

Les også

Kommentarer (36)

Kommentarer (36)
Til toppen