Illustrasjonsfoto.
Illustrasjonsfoto.

E-tjenesten: Etterretning i det digitale rommet den mest alvorlige trusselen mot Norge

Nedkjempelsen av IS kan inspirere til terrorangrep i Europa. For Norge er digital etterretning den mest alvorlige trusselen, mener E-tjenesten. 

– I det digitale rommet kan særlig tre typer aktiviteter være alvorlige trusler mot Norge: påvirkning, etterretning og sabotasje. Russiske påvirkningsoperasjoner mot vestlige land har blitt trappet opp de siste årene, deriblant forsøk på å påvirke valgprosesser og valgresultat.

– Aktiviteten er en økende utfordring for vestlige demokratier, fastslår Etterretningstjenesten i sin ugraderte trusselvurdering for 2018.

Etterretning alvorlig trussel

– I det digitale rommet er likevel etterretning den mest alvorlige trusselen mot Norge. Ulike aktører forsøker å kompromittere og infiltrere norske myndigheter og virksomheter.

– Formålet er i første rekke å innhente informasjon om tradisjonelle politiske og militære mål, dernest industrispionasje, konkluderer E-tjenestens sjef, generalløytnant Morten Haga Lunde.

Han viser blant annet til nettverksangrepet mot Helse sørøst i januar som et konkret eksempel på digitale angrep mot norske mål.

– Nettverksangrepet mot Helse sørøst i januar viser klart og tydelig at etterretningsaktivitet mot Norge ikke er avgrenset til tradisjonelle politiske og militære mål, fastslår Lunde og sier samtidig at slike angrep kunne vært unngått med bedre verktøy.

Komplekst trusselbilde

Lunde konstaterer at inngangen til 2018 er preget av to vedvarende, parallelle trender:

– Den første at myndighetene får svekket legitimitet og redusert evne til maktutøvelse, i første rekke i deler av Midtøsten, Afrika og Asia. I disse områdene har ikke-statlige aktører betydelig handlingsrom. Dette inkluderer terrorgrupper som representerer en trussel mot Europa og Norge, sier Lunde.

– Den andre trenden er en glidning mot et internasjonalt system der stormakter med langsiktige mål søker å styrke posisjonen slik at det går ut over andre stormakter og deres handlingsrom, fastslår E-tjenestens sjef.

– Disse utviklingstrendene gjør at trusselbildet som Norge står overfor, er svært komplekst og omskiftelig, understreker han.

Fremmedkrigere med tilknytning til Norge

Etterretningstjenesten gjør en grundig vurdering av IS og internasjonal terrorisme. Selv om IS er nedkjempet som organisasjon, vil tidligere virksomhet fortsatt kunne inspirere til terrorangrep i Europa, fastslår Etterretningstjenesten.

– Etter at IS ble nedkjempet i Syria og Irak, har organisasjonen mistet evnen til å rekruttere fremmedkrigere i stort omfang. Tidligere rekruttering og mobilisering vil like fullt ha effekt i mange år framover, mener E-tjenesten.

Selv om ekstremistgruppa IS er svekket, er det fortsatt flere titalls fremmedkrigere med tilknytning til Norge igjen i området, fastslår Lunde.

– Det er 40 fremmedkrigere med tilknytning til Norge som er igjen i området, sier sjefen for E-tjenesten.

Al-Qaida bygger allianser

E-tjenesten mener fremmedkrigerne i Syria og Irak har opparbeidet seg et nettverk og en kompetanse som nye grupper vil kunne nyttegjøre seg av. I tillegg vil forestillingen om at IS maktet å realisere det såkalte kalifatet, fremdeles kunne inspirere personer i Europa til terrorangrep, primært med enkle midler.

Når det gjelder al-Qaida mener E-tjenesten at nettverket i dag ser ut til å være et løst nettverk av filialer mer enn en sentralisert organisasjon.

– Nettverket tar like fullt grep for å skape grunnlag for framtidig vekst. Et viktig element i forberedelsene er å bygge lokale allianser, et prosjekt gruppen trolig vil prioritere framfor tiltak i Vesten, heter det i trusselvurderingen.

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)
Til toppen