Ellison omdefinerer NC-en

Ifølge Oracle-sjef Larry Ellison er ikke NC-en et spesielt apparat lenger. Den nye definisjonen er: "Enhver datamaskin som kjører en nettleser." Oppfatningen rommer muligheten for et kompromiss med Microsoft.

I forrige uke ble amerikansk datapresse innkalt til "Java Strategy Day" hos Oracle. Databasegiganten skulle legge fram sin nye Java-strategi, og brukte sine tyngste kanoner til å fyre løs på journalistene, åtte timer ad ende. Produktnyhetene som Oracle presenterte denne dagen, blant annet en egen tjenerorientert Java virtuell maskin for Oracle8, skal gjennomgås i en egen artikkel. Her handler det om hvordan Oracle er i ferd med å tilpasse sitt konsept Network Computing Architecture (NCA) til skiftende tider.

I over to år har Ellison gått til felts mot Windows og PC-en. Han har stemplet denne kombinasjonen som et overdimensjonert, overpriset og uhåndterlig fortidsminne, mens NC-en har vært beskrevet som framtidens rimelige og effektive alternativ - og NC-en har vært uatskillelig knyttet til NCA. Oracle gikk så langt som til å etablere et eget selskap, NCI, for å definere standarder for NC-en og sørge for at apparatet ble produsert og markedsført.

InfoWorld Electric siterer Ellison dithen at Oracle støtter arkitekturen NCA, og at denne arkitekturen ikke er det samme som selve apparatet. Han sa videre at PC-en er i ferd med å omdannes til en NC, siden mer og mer arbeid gjøres gjennom nettlesere. Ellison presiserte dog at Oracle ikke har noen planer om å legge ned datterselskapet NCI som nettopp produserer NC-er.

Ifølge News.com har Ellison omdefinert begrepet NC til å være "en datamaskin som kjører en nettleser".

PC Week Online siterer Mark Jarvis, visepresident for systemprodukter i Oracle, som gikk enda lenger enn sjefen. Han konstaterte at selve NC-krigen kunne ansees vunnet fordi PC-er nå er blitt så rimelige at enhver har råd til dem. At selve NC-en nå ser ut til å reduseres til et vedheng til tv-en, og at den først dukker opp i masseomfang på forbrukermarkedet, innrømmet han å være en strek i regningen.

Trass i denne tåkeleggingen fra Jarvis' side, var det andre av hans bemerkninger som ga større grunn til ettertanke. Det går fram av disse at Jarvis ikke lenger vil knytte NCA til et spesielt apparat, men til den mer grunnleggende tre lags-arkitekturen, der en applikasjonstjener plasseres mellom klient og database, slik at klienten ikke lenger behøver å kjøre annet enn en nettleser. I den forstand er den fortsatt tynn. Det den ellers gjør - om den kjører Microsoft Office eller Lotus eSuite - er NCA uvedkommende. (Oracle har forøvrig kuttet ut sitt HatTrick-prosjekt, en slags Java-basert kontorsuite, og i stedet lisensiert Lotus eSuite.) Utgangspunktet for NCA er nå flyttet til databasen: Derfra skal alt annet integreres. Den nye doktrinen klargjør også bindeleddene mellom arkitekturens tre lag: programmeringsspråket Java - i Suns versjon, ikke Hewlett-Packards eller Microsofts - og objektformidlingsstandarden CORBA gjennom dens TCP/IP-implementasjon IIOP (Internet Inter ORB Protocol - ORB står for object request broker eller objektformidler).

Heri ligger den vedvarende krigen mot Microsoft, men på et mer funksjonelt og mindre abstrakt plan. IIOP implementeres i Netscapes nettleser Communicator/Navigator versjon 4, men ikke i Microsofts Internet Explorer. Tankegangen er at siden begge klienter er gratis, er det tjenersiden som definerer valget. Meldingen er klar: Til en Oracle-database hører CORBA/IIOP, ikke Microsofts alternativ DCOM (Distributed Common Object Model). Samtidig skisseres en utvei for Microsoft: Sørg for at Internet Explorer også håndterer både Suns standard-Java og IIOP. For feitvarespesialisten skulle ikke dette by på problemer, og imagen kunne forbedres betraktelig, med dertil hørende utsikter til utvidet salg.

Ellisons klient kan nå gjerne være en PC. Den oppfattes uansett som en NC, bare den kjører en Java-kompatibel og CORBA-kompatibel nettleser. Noe motstrebende har altså Oracles ledelse flyttet debatten om tynne kontra tykke klienter dit den egentlig hører hjemme, det vil si på det planet der en tre lags klient/tjener-arkitektur kan gi gevinst. Her kan Novell og andre ønske hjertelig velkommen, og bare taktfullt hviske et megetsigende "etter".

Til toppen