I onsdagens børsmelding heter det at styrene i Enitel ASA, Enitel Holding AS og Enitel AS har konkludert med det videre arbeid med refinansiering av selskapene best kan gjennomføres innenfor rammen av konkurslovens regler om frivillige gjeldsordninger. Selskapene har derfor i dag levert begjæring om åpning av gjeldsforhandlinger til Asker og Bærum skifterett.
Selskapet vil fortsette sin drift, men vil være underlagt gjeldsnemndas tilsyn og instruksjonsmyndighet.
Det opplyses at gruppen har omlag 350 millioner kroner i gjenværende likvider per 29. august hvorav 80 millioner i Enitel AS og 270 millioner i Enitel ASA. I tillegg kommer omlag 238 millioner kroner som er båndlagt til å betale renter på obligasjonslånet frem til og med 15 april 2002. Det opplyses dessuten at driften av konsernets virksomhet ligger i selskapet Enitel AS, som igjen er et datterselskap av Enitel Holding AS som er 100 prosent eiet av det
børsnoterte selskapet Enitel ASA.
Uten tilførsel av ytterligere midler, forventes det at Enitel AS har tilfredsstillende likviditet til to måneders ordinær drift, opplyser selskapet.
På et møte mellom obligasjonseierne og Enitels ledelse tirsdag ble det etablert en dialog mellom partene, og Riulf R. Rustad uttalte seg til Aftenposten onsdag betydelig mer nøkternt enn den kritikken han kom med på kvartalspresentasjonen mandag.
Obligasjonseiernes mål er at de skal settes foran aksjonærenes interesser, skriver Finansavisen onsdag. Rustads advokat Marius Gisvold opplyser til Aftenposten at gruppen kontrollerer 30 prosent av verdien i obligasjonslånet.
Ifølge Finansavisen eksisterer det en plan om å overta Enitel i løpet av en uke. Mot å få utbetalt 638 millioner kroner - 400 millioner i kapital samt 238 millioner som allerede er avsatt til renter på obligasjonslånet - slettes det meste av obligasjonsgjelden mens resten konverteres til aksjer, mot at obligasjonseierne går inn med ny kapital på 400 millioner kroner. Dermed blir eksisterende aksjonærer så og så borte i den nye eierstrukturen ved at obligasjonseierne overtar 90 prosent av selskapet. Fordelen er at Enitel igjen får levelige betingelser.
Obligasjonslånet omsettes forøvrig til mellom 16 og 20 prosent av pålydende, som betyr at lånet på opprinnelig 250 millioner euro nå går for inntil 50 millioner euro, eller nær 400 millioner kroner.
Nordsjøvirksomheten selges, trolig for nærmere 200 millioner kroner. Et salg av Enitels telenett vurderes også, noe som kan skaffe til veie mellom 2 og 4 milliarder kroner.
De største eierne i Enitel er Orkla, Folketrygdfondet, Statnett, Hafslund og Agder Energi må på en generalforsamling akseptere at obligasjonslånet konverteres til aksjer.
_logo.svg.png){kind=logo}
Flere meglerhus skrev tirsdag analyser som helt klart tyder på at det er lite å hente i Enitel. Handelsbankens siste analyse kom tirsdag og gikk under tittelen "Rekviem" med 0 som nytt kursmål.
Tirsdag sa Enitels strategi- og kommunikasjonsdirektør Stein Dale opp stillingen sin, ifølge Nettavisen.
