JUSS OG SAMFUNN

Er egentlig IKT så viktig for Norge?

Ny rapport har svaret.

IKT-næringen danker ut alle andre i fastlandsøkonomien, ifølge en ny rapport.
IKT-næringen danker ut alle andre i fastlandsøkonomien, ifølge en ny rapport. Bilde: Colourbox
18. mai 2015 - 09:56

Nå skal det endelig være dokumentert:

IT-bedriftene bidrar langt mer til verdiskaping, økonomisk vekst og samfunnsøkonomisk nytte enn det øvrige næringslivet.

Det er konklusjonen i en rapport som publiseres mandag.

Prispress

Utfordringen er prisfall:

IT-løsninger og utstyr blir stadig bedre, men det det får ikke bedriftene uttelling for på grunn av prispress.

Dette kommer frem i rapporten "Den norske IKT-næringens verdiskapingsbidrag", som Menon Business Economics har laget På oppdrag for IKT Norge.

Formålet med den er å finne ut hvor viktig denne næringen egentlig er for næringslivet og samfunnet totalt.

Denne hører med: – Dette må bli noe annet enn en Petter Smart-plan

Samfunnsblod

Gang på gang fôrer IT-folk oss med påstander om at informasjons- og kommunikasjonsteknologi er blodet i samfunnets årer.

At bidragene herfra er livsviktige for verdiskaping, økonomiske vekst og konkurransekraft.

Her er IKT Norge så ærlig som å si at organisasjonen følte behov for å sjekke om dette faktisk kan dokumenteres.

Senere denne mandagen samles næringsliv og politiske topper for å diskutere om rapporten dokumenterer såpass.

Les gjerne: Ny digitalplan skal gi billion-vekst

En smak:

Her er noen smakebiter på hva fagfolkene hos Menon fant:

Først noen begreper:

Den norske IKT-næringen kan deles inn i fire kjernebransjer:

  • Telekom
  • Generelle programvarer
  • Skreddersydde IT-tjenester
  • IKT driftstjenester

I tillegg to støttebransjer: IKT-industri og IKT-handel.

Sysselsetting

Studien anslår antall sysselsatte i norsk IKT-næring til drøyt 100.000, som tilsvarer omtrent 3,8 prosent av sysselsettingen i Fastlands-Norge i 2013.

Sysselsettingen i IKT-kjernenæringen har økt med 21,1 prosent siden år 2000, som tilsvarer en gjennomsnittlig årlig vekst på 1,7 prosent.

Dette er en markert sterkere sysselsettingsvekst enn i næringslivet for øvrig, skriver Menon.

Solide verdier

Målt i verdiskaping er IKT-næringen enda større. Bruttoverdiskapning utgjorde 4,9 prosent av Fastlands-BNP i 2013, som tilsvarte 98,7 milliarder kroner.

Siden år 2000 har gjennomsnittlig årlig vekst i bruttoverdi vært på 5,9 prosent i næringen som helhet, og 7,4 prosent i kjernenæringen.

Særlig for kjernenæringene i IKT er veksttakten markert sterkere enn i næringslivet for øvrig, ifølge fagfolkene.

Lønnsomt

Målt pr. sysselsatt har årlig vekst i bruttoverdiskapning siden år 2000 vært på over 6 prosent for IKT-næringen samlet, målt i faste priser (volumbasert vekst).

Dette er merkbart sterkere enn det representative næringslivet og industrien, som ligger rundt 2 prosent.

Så du denne? – For lite omstilling fra regjeringen

Prisfall skjuler

Målt i løpende priser blir differansen litt mindre fordi IKT-næringen har opplevd fallende priser. Dermed er hele økningen i verdiskapning knyttet til økt volum.

Når prisforhold trekkes inn, reduseres årlig vekst for IKT-næringen med om lag ett prosentpoeng til drøyt fem prosent. Den fordobles for de øvrige næringslivsgrupperingen, til drøyt fire prosent.

Kvalitetsforbedringer fanges ikke opp av statistikken. I IKT-næringen er det typisk at innovasjonskonkurranse presser prisene på nye og forbedrede produkter ned.

Her ser Menon en sjult økning i den samfunnsøkonomiske lønnsomheten:

Samfunnet får stadig bedre utbytte av IT-løsninger og utstyr, uten at det kommer IT-næringen til gode i form av økt inntjening.

Produktivitet

Arbeidsproduktiviteten er klart høyere i IKT-næringen enn i de store næringsgrupperingene.

I 2013 var bruttoverdiskapningen pr. ansatt om lag 1 million kroner.

Til sammenligning var bruttoverdiskaping per ansatt 762.000 kroner for Fastlands-Norge sett under ett, og 684.000 kroner i det representative næringslivet.

Les også: 61 skoler lar elevene bruke internett under eksamen

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.