.jpg){kind=small}
Data er drivstoffet som gjør kunstig intelligens mulig, skaper økonomiske monopoler og sikrer internasjonal innflytelse.
Tirsdag la det kinesiske folkepartiet frem sin nye femårsplan for data. Der defineres data som «viktig råstoff for produksjon» og en «nasjonal strategisk ressurs».
Nå vil de ta mer verdier ut av dataen, øke datakraften, ta en ledende rolle i utviklingen av internasjonale standarder og gi mer støtte til åpen kildekode-prosjekter. Samtidig vil de styrke styringen av datastrømmer som gå på tvers av landegrenser.
Kinas dataøkonomi er estimert til å ha en verdi på over 470 milliarder dollar innen 2025.
Kina samler global data som aldri før, men deler lite.
Skaper bekymring
Kinas storsatsing på data skaper bekymring. Eksperter frykter landet skal skaffe seg kontroll over andre land ved hjelp av data, og at de allerede nå stjeler krypterte data som kvantemaskiner i fremtiden kan dekryptere.
Kina er i ferd med å vinne data-krigen, melder de to politiske rådgiverne Pottinger og Feith New York Times.
– Konkurransen om global innflytelse i det 21. århundre krever beskyttelse og utnyttelse av data, for å oppnå kommersielle, teknologiske og militære fordeler. Så langt vinner Kina, og Vesten er knapt engasjert, skriver de to politiske rådgivere.
Ledere bør lære av Tiktokere, mener Telenor-topp
Advarer mot «data-feller»
Richard Moore, fersk leder i M16, Storbritannias etterretningstjeneste, brukte anledningen i sin første offentlige tale til BBC til å advare mot Kinas evne til å høste data fra hele verden og evne til å sette andre land i «data-feller»
– Hvis du lar et annet land få tilgang til virkelig kritiske data om samfunnet ditt, vil det over tid erodere din suverenitet, sa Moore.
Sammen med Russland, Iran og internasjonal terrorisme, setter han Kina som en av de fire viktigste prioriteringene for vestlig etterretning.
– Våre motstandere øser penger og ambisjoner inn i å mestre kunstig intelligens, kvantedatabehandling og syntetisk biologi fordi de vet at dette vil gi dem pressmidler, sa Moore.
Cyberspionasje
Det er liten tvil om at kineserne tenker strategisk og langsiktig om Cyberspionasje.
Selv om det ennå er en stund til kvantemaskiner blir hverdagskost, er det grunn til å tro at trussel-aktørene allerede har begynt å samle opp krypterte data de tror det vil være mulig å dekryptere i løpet av en tiårsperiode, melder Booz Allen Hamilton i en rapport.
Ekspertene frykter at utviklingen av kvante-dekryptering vil gå raskere enn utviklingen av kvantesikker kryptering.
Innen 2030 vil antagelig kvantemaskiner være bedre egnet enn tradisjonelle datamaskiner til modellering av visse kvante-systemer. Sannsynligheten for at kvantemaskiner kan knekke dagens krypteringer før 2030 er liten, mener Booz Allen Hamilton. Samtidig er konsekvensen om det skulle skje så alvorlig at vi ikke kan vente med å utvikle kvantesikker kryptering.
Biometri, våpendesign, etterretningshemmeligheter og detaljerte data om innbyggere står på lista over ettertraktede krypterte data, som kan være verdifulle også om et tiår eller to.
Rapporten anbefaler å allerede nå begynne å planlegge for kvantesikker kryptering.
– Vi anbefaler organisasjoner å utvikle en strategi for kvantekryptering, siden det i enkelte organisasjon og bransjer kan ta ti år eller mer å implementere.
Fjorårets største IT-konkurser: Etter noen svært gode år snudde det for bransjen
