I begrunnelsen for boten, som Google ble ilagt av EUs konkurransetilsyn i 2018, het det at selskapet hadde «brukt sitt Android-system til å sementere dominansen til sin søkemotor».
I anken som ble avgjort onsdag, reduserer riktignok EU-domstolen boten fra 4,4 milliarder euro (44 milliarder kroner) til 4,125 milliarder euro (drøyt 41,5 milliarder kroner), men gir altså EU-kommisjonen medhold.
EUs konkurransekommissær Margrethe Vestager sa at nettgiganten hadde nektet europeiske kunder fordelene av reell konkurranse i det viktige mobilmarkedet og slo fast at praksisen var ulovlig.
Google stilte seg uforstående til beskyldningene og anket boten.
Dette er ikke en den eneste tvisten Google har vært i med EU. I fjor tapte selskapet en ankesak om en bot på over 20 milliarder for å ha misbrukt sin markedsmakt. Fram til saken som nå har fått sin ankebehandling, var dette den største boten EU noensinne hadde ilagt et selskap.
Det var onsdag knyttet spenning til EU-domstolens avgjørelse. I januar i år annullerte EU-domstolen en bot mot den amerikanske databrikkeprodusenten Intel fra 2009, som var på 1,06 milliarder euro (10,6 milliarder kroner med dagens kurs).
I juni annullerte EU-domstolen en bot på nærmere en milliard euro til Qualcomm, en annen amerikansk databrikkeprodusent. Retten sa da det var flere uregelmessigheter i kommisjonens arbeid, og at dette begrenset Qualcomms mulighet til å forsvare seg.
