Den nye KI-loven ble spikret på et møte i EUs ministerråd tirsdag.
– Dette er en stor milepæl for EU. Denne loven, den første i verden i sitt slag, håndterer en global teknisk utfordring som også skaper muligheter for våre samfunn og økonomier, sier Belgias statssekretær for digitalisering Mathieu Michel i en uttalelse.
Ikke riktig at Norge er en KI-sinke
Harde forhandlinger
Alle EUs 27 medlemsland ga tommel opp da KI-loven ble endelig vedtatt. Men forhandlingene i forkant var harde, blant annet når det gjelder ansiktsgjenkjenning.
Nå åpnes det for at politiet i utstrakt grad kan bruke ansiktsgjenkjenning, også der det bare er snakk om mistanke.
Heretter må også alt KI-generert materiale, både bilder, lyd og tekst, merkes. Dette skal bidra til å hindre spredning av falske nyheter og desinformasjon gjennom såkalte deepfakes.
Strenge krav
EUs KI-lov er langt mer omfattende enn USAs frivillige tilnærming. Tanken er at ved å etablere strenge regler for bruk av kunstig intelligens i teknologiens «barndom» kan man lettere håndtere risikoer som kan oppstå, samt forme et internasjonalt regelverk på KI.
Systemer som brukes i situasjoner med høy risiko, må møte en rekke krav når det gjelder blant annet åpenhet, nøyaktighet, cybersikkerhet og kvalitet, skriver DPA.
Slike systemer må godkjennes før de slippes på EU-markedet.
.jpg)
Noen systemer, som å score poeng i sosiale medier i kinesisk stil, blir forbudt.
Utropstegn ved KI i rapport om cyberkriminalitet
Hurtigspor i Norge
Norges digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) har tidligere lovet å innføre EUs KI-lov så raskt som mulig i Norge.
– Vi har hatt en hurtigarbeidende arbeidsgruppe som har sett på hva som skal til for at vi skal klare å implementere KI-forordningen så fort som mulig i Norge, sa Tung til NTB da hun besøkte Brussel tidligere i år.
Støre: KI utfordrer allerede demokratiet betydelig
