JUSS OG SAMFUNN

Farmand og andre globoider

Et liberalt ukemagasin som står opp fra de døde og et nytt nettsted som gjør narr av både levende og døde. Var det noen som snakket om krise i mediebransjen?

Tom W. Reiersen
17. jan. 2003 - 10:33

Vi skriver uke tre i år 2003, og den norske mediefloraen (deilig med klisjeer, ikke sant?) har allerede fått ikke bare ett, men to nye tilskudd. Salig Farmand er stått opp fra de døde, samtidig som Norge har fått sitt svar på amerikanske SatireWire (også det salig), i form av satirenettstedet Vagbladet.no.

Ettersom jeg tilhører den generasjonen som husker da databransjen kom til Norge, altså bransjen, ikke faget som sådan, husker jeg godt bladet Farmand. Skulle bare mangle også, ettersom Farmands datamedarbeider, på svært tynn frilansbasis, fra 1984 til 1988 var ingen ringere enn denne kronikør.

Farmand kunne knappest kalles noe husorgan for norsk databransje. Dermed var fremgangsmåten for herværende reporter, jeg hadde nær sagt den gang som nå, klipp og lim. Det som kunne tenkes å være interessant for Farmands lesere ble sakset fra fagpressen og redigert om til en form som gjorde stoffet lesbart for folk som primært holdt seg orientert via Morgenbladet og ukentlige møter i den lokale avdelingen av liberalistorganisasjonen Libertas. Min entre skyldtes bekjentskap til en ung frekkas ved navn Hans Geelmuyden, som faktisk startet sin journalistiske karriere i bladet.

Geelmuyden sto for øvrig for det ungdommelige innslaget i redaksjonen. Spesiell furore ble det en gang, det må ha vært midt på åttitallet, da ungdommen på 28 valgte Mick Jagger som ukens profil. Dette fikk redaktør Kaare Varvin til å reagere kraftig. Geelmuyden måtte stå skolerett foran en rødmusset Varvin, en redaktør som ellers la all sin journalistiske flid i den ukentlige spalten om rosedyrking, for å få tildelt følgende "skyllebøtte":

- Du verden! Jeg hadde aldri, aldri i mine levedager trodd at vi skulle komme til å skrive om slik "råkk og råll" her i Farmand, Geelmuyden. Ærlig talt, pføy...!

Det må nok skrives om både rokk og roll skal Farmand klare å overleve i dag. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle savne Farmand, til det er det med årene rent for mye rødt blod gjennom årene og hjertet mitt, men det gjør jeg faktisk. Farmand var, og etter hva jeg forstår, tar også sikte og gjenoppstå, med en redaksjonell linje preget av en intellektuell tilnærming til tidsånden. I praksis betyr dette at de med diagrammer, statistikk og lassevis med dokumentasjon skal søke å forklare at markedsliberalisme er veien sannheten og livet.

Dette til stor forskjell fra et visst husorgan for de bedrestilte på Oslo vest, hvor den redaksjonelle linjen er mer preget av å tute med ulvene om høyest mulig avkastning, samt peke nese til alle som ikke klarer å tjene penger.

Mens Kapital (jada, jeg har skrevet der og!) behandler markedets orden som en naturlov, og aktørene i all verdens markeder som spillere som må tåle steken dersom de er med på leken, det hele uten å ofre skismaet en dypere tanke, vil Farmand altså slå an en mer eksistensiell tone. Det i seg selv er en bragd, ettersom majoriteten av norske skriveføre intellektuelle med sosialøkonomisk bakgrunn befinner seg på venstresiden. Selv Dagens Næringsliv, som vel kan sies å føre en mild liberalistisk linje, har overvekt av radikale journalister.

Farmand skal bringe, og jeg siterer ansvarlig redaktør Hans Jørgen Lysglimt, "mer analytisk makroorientert økonomistoff av den typen Farmand representerte...". Ikke overraskende flasher Lysglimt (!!) med selveste Milton Friedman på forsiden i første nummer. Ikke spesielt originalt, dog et klart signal på hva man vil og hvor man står. Ellers kunne vi på stående fot, uten å ta en eneste telefon, lage en liste over hvem som kommer til å skrive i bladet, men vi lar det være. Forresten, om ikke sønn av eks-statsminister Jan P. Syse, konservativ-liberal allviter Henrik Syse, dukker opp, så har ikke Lysglimtet gjort hjemme-leksen sin. Vi tipper også det ligger en avtale om å benytte stoff fra engelske The Economist i skrivebordsskuffen til "redacteuren".

Forskjellen mellom Farmand og satirestedet Vagbladet.no kunne knapt vært større. Ettersom stedet er veldig ferskt og initiativet ennå på mange måter i støpeskjeen, kommer jeg tilbake med en kommentar om et par uker. Førsteinntrykket var G+, det vil si godkjent, med et opplagt potensial for forbedring.

Nåvel; forbedre oss kan vi vel alle.

God helg!

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.
Tekjobb
Se flere jobber
En tjeneste fra