Nettstedet Ung.no er en mye brukt ressursside der barn og unge kan finne informasjon og stille spørsmål om tema som prevensjon, rus, familie og venner, skolegang og vold og overgrep. All informasjon er kvalitetssikret av fageksperter. Nettsiden tilbyr også en live chattetjeneste. Med andre ord: nettstedet er et perfekt sted for å forske på ungdom og livene deres.
Da forskere fra Sintef og Universitetet i Oslo (UiO) jobbet med forskningsprosjektet «Social Health Bots» som har som mål å finne nye, digitale løsninger for å hjelpe unge med mentale utfordringer, fikk de en idé: Hva om de kunne finne symptomer på depresjon i det unge skriver om? Ifølge tall fra WHO (Verdens helseorganisasjon) er nemlig mer enn 300 millioner mennesker rammet av depresjon på verdensbasis. Mange av dem er unge og sårbare.
Svaret på forskernes spørsmål viste seg å være ja. Ved hjelp av algoritmer har forskerne klart å identifisere tegn på depresjon gjennom å analysere hva unge skrev på Ung.no. Arbeidet, som ble ledet av Sintef-forskeren Zia Uddin, er nå publisert i et anerkjent fagfellevurdert tidsskrift.
– Å finne depresjon ved hjelp av algoritmer kan åpne for at ungdom får riktig hjelp raskere enn i dag. Dette er en løsning som kan implementeres i fremtidige helseorienterte tilbud, sier psykolog og forsker ved SINTEF og UiO, Petter Bae Brandtzæg.
Klinisk kompetanse i bunn
Lege Kim Kristoffer Dysthe ved UiO har lenge jobbet med ungdom og psykisk helse. Han har deltatt i prosjektet med klinisk kompetanse.
– Det er svært viktig at en slik løsning er menneskeorientert. Derfor har vi sett på ordene og setningene som ungdommene bruker og ulike mønstre i kommunikasjonen. Deretter har vi sammenstilt disse med diagnosesystemet for depresjon, forklarer legen, som også har lingvistisk bakgrunn.
Ifølge Dysthe samsvarer ordene og frasene ungdom bruker til å beskrive hva de sliter med forbløffende godt med det som står i diagnosemanualene som brukes i behandling av og forskning på psykiske sykdommer (DSM 5).
– Når de skal stille spørsmål til Ung.no, beskriver de gjerne en historie som kan starte med tidligere livserfaringer. Deretter beskriver de aktuelle hendelser som utløser forskjellige tanker om situasjonen og til sist hvilken adferd eller hvilke symptomer dette har medført. Dette er beskrivelser som gjerne er gjenkjennelige som tegn på depresjon, forklarer legen.
Og slike tekster er vel egnet til å trene kunstig intelligente dataprogrammer til å gjenkjenne depresjonssymptomer. Vanlige tegn på depresjon er å føle seg trist, miste interesse for aktiviteter man tidligere hadde interesse for, konsentrasjonsvansker, trøtthet og uopplagthet samt selvmordstanker. Men tegnene trenger ikke alltid være like tydelige: Språk, ordvalg og fortellinger kan også avsløre tegn på depresjon.
En sårbar gruppe med behov for rask hjelp
Ungdom er en sårbar gruppe når det gjelder depresjon: Ungdomstiden er en veldig viktig periode når det gjelder å utvikle emosjonelle vaner og for mental helse. Det vi legger i emosjonelle vaner er alt fra søvnmønster og regelmessig trening til ferdigheter man trenger til å løse problemer, kommunisere med andre og håndtere ulike følelser.
Det å oppleve sosiale støtte er svært viktig i denne perioden. Mellom 10 og 20 prosent av ungdom opplever mentale problemer i ungdomsårene. De fleste er udiagnostisert, og dermed behandles de heller ikke.
Kunstig intelligens oppdager mønstre
Sintef-forsker Zia Uddin har i flere år jobbet med nettopp kunstig intelligens og algoritmer. Han forteller at selve metodikken som er brukt, såkalt dyp læring, er en kjent metode i faget maskinlæring, eller såkalt kunstig intelligens.
– I dette prosjektet har forskerne brukt kunstig intelligente algoritmer for å kjenne igjen ord, setninger og utrykk – og sammenhengen mellom disse. Nå kan systemet selv kjenne igjen tegn på depresjon og tungsinn, noe som åpner for å utvikle en digital løsning som kan gi akutt hjelp til dem som sliter, sier Zia Uddinv
Når algoritmer trenes, blir de bedt om å lete gjennom en mengde poster som handler om helt andre ting enn depresjon, iblandet en del av depresjonstekstene. Tekstene er anonyme.
Brandtzæg forteller at Social Health Bots-prosjektet er en del av en større satsing på hjelp til selvhjelp innenfor psykisk helse rettet mot barn og unge.
– Vi ser at det er en økning i psykiske lidelser, særlig hos unge og under den pågående pandemien. Kapasiteten til behandlingssystemet er sprengt, og derfor er vi opptatt av å lage et lavterskeltilbud som kan bidra, sier Brandtzæg.
God informasjon og rask respons viktig
Både Brandtzæg og Dysthe er enige om at rask hjelp og persontilpasset hjelp til forebygging er avgjørende for den enkelte. Noen ganger kan det være nok at en fortvilet ungdom får vite at det er vanlig å oppleve depresjon, at mange har det likedan, at det finnes behandling og at det i de aller, aller fleste tilfellene går over om man får hjelp.
– Det er viktig for oss å presisere at dette ikke skal være en erstatning for hjelp i helsevesenet, men det er en løsning som kan brukes til å gi rask hjelp i førstelinja, til å spre kunnskap og til å oppfordre til å søke aktiv hjelp hos lege eller psykolog, ved hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret innhold, sier Dysthe.
– Det viktigste er å gi ungdommen håp og forståelse om at det de står i, kan løses.
Nå ønsker forskerteamet å jobbe videre med konkrete løsninger, slik at unge som viser tegn til depresjon i et nettforum eller på en nettside som Ung.no kan få persontilpasset informasjon og dialog med en chatbot, eller andre digitale verktøy som kan bidra til personaliserte løsninger som støtter hjelp til selvhjelp ved hjelp av kunstig intelligens.
Denne artikkelen ble først publisert på Gemini.no
NHO: En av tre unge er bekymret for utviklingen av kunstig intelligens
