Foreslår at PST skal få lagre dataopplysninger i fem år

Regjeringen vil at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) skal få lagre dataopplysninger i fem år. Dette kommer fram i et forslag som legges fram fredag.

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl kommer fredag til å orientere om forslagene til endringer i lovverket for PST. Her er hun fotografert under et møte i november.
Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl kommer fredag til å orientere om forslagene til endringer i lovverket for PST. Her er hun fotografert under et møte i november. Foto: Terje Pedersen
2. des. 2022 - 12:52

I en preposisjon heter det også at PSTs sjef eller andre som bemyndiges, kan bestemme at opplysninger skal beholdes i ytterligere fem år av gangen, men ikke lenger enn 15 år totalt.

Dette innebærer en endring i paragraf 65 a i politiregisterloven.

«Det er i en rekke sammenhenger forutsatt og forventet at PST skal ha denne rollen allerede i dag, men oppdraget og hva det innebærer, er ikke tilstrekkelig reflektert i dagens lovverk. Dette gjør at PST ikke har mulighet til å oppfylle de forventninger som stilles til tjenesten. Oppgaven som innenlands etterretningstjeneste foreslås formulert som at PST skal utarbeide analyser og etterretningsvurderinger om forhold i Norge som kan true Norges suverenitet, territorielle integritet, demokratiske styreform og andre nasjonale sikkerhetsinteresser», heter det i innledningen til proposisjonen.

– Antas nødvendig

Justisdepartementet foreslår at hjemmelen kun skal gjelde informasjon som «må antas å være nødvendig» for utarbeidelse av analyser og etterretningsvurderinger. I begrepet «antas» ligger at det ikke kreves sannsynlighetsovervekt, det vil være tilstrekkelig med at en «rimelig og ikke helt fjern mulighet».

Som en sentral sikkerhetsmekanisme foreslås det at den lagrede informasjonen skal sperres. Dette innebærer at opplysningene bare kan brukes til de konkret angitte formålene og at opplysningene ellers ikke anses å være registrert hos PST. Opplysningene skal holdes atskilt fra opplysninger som ellers behandles hos PST.

Tiktok-logoen på en mobilskjerm.
Les også

USA ett skritt nærmere Tiktok-forbud

Ikke e-post

Hedvig Moe, assisterende sjef i PST, forklarer nærmere til VG hva sikkerhetstjenesten får lov til og ikke lov til.

– Vi får ikke lov å lese folks e-post, ikke gå inn i passordbeskyttede grupper eller følge etter enkeltpersoner på nett. Men på mistanke eller bekymring har vi allerede andre hjemler som åpner en smal mulighet for det.

På spørsmål om hvor mye PST må laste ned for å dekke behovet de argumenterer for svarer Moe:

– Vi skal ikke laste ned hele internettet. Det er bare informasjon som peker mot ekstremisme, terrorfare og etterretning mot Norge, som er relevant. Alt annet er støy for oss og uinteressant.

Ifølge Rett 24 vil forslaget gi PST rett til å lagre hva nordmenn skriver i kommentarfelt og sosiale medier, men lagringstiden er redusert etter kritikk i høringsrunden.

Illustrasjon: Alexander Slotten.
Les også

Faktisk.no: Kan vi stole på KI-detektorer?

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.