– PST skal forebygge straffbare handlinger med svært alvorlige samfunnsmessige konsekvenser dersom de inntreffer. Det er særlig viktig at PST får mulighet til å innhente IP-data i forebyggende øyemed, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen i en pressemelding.
Forslaget, som nå er sendt på høring, innebærer endringer i ekomloven og ekomforskriften. Gjeldende ekomlov pålegger ekomtilbydere å lagre IP-data i tolv måneder til bruk for etterforskning av alvorlig kriminalitet.
Det nye forslaget åpner for at også PST kan få utlevert IP-data inntil tolv måneder tilbake i tid for å forebygge handlinger som terror og ulovlig etterretningsvirksomhet. For politiet foreslås en grense på seks måneder for forbrytelser med strafferamme på seks år eller mer, med enkelte unntak.
Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung understreker:
– I et demokrati må folk kunne kommunisere fritt og privat, uten at myndighetene eller andre følger med. Derfor gir forslaget politiet og PST bare tilgang til IP-data når det foreligger et reelt behov, slik at vi kan forebygge alvorlig kriminalitet.
IP-data gir informasjon om identiteten til en abonnent bak en IP-adresse på et gitt tidspunkt, men ikke om innholdet i kommunikasjonen eller kontakter.
Dyp kjærlighet eller deepfake?
