Proximity Monitor

Forkbeard lager unik, norsk teknologi som kan gjenåpne samfunnet raskere

Ble brukt til å spore tusenvis av mennesker innendørs under Melodi Grand Prix.

Covid-19 har gitt den norske teknologien et helt nytt bruksområde, noe som inkluderer mulighet for kontaktsporing.
Covid-19 har gitt den norske teknologien et helt nytt bruksområde, noe som inkluderer mulighet for kontaktsporing. (Foto: Marius Bråta Jørgenrud)

Ble brukt til å spore tusenvis av mennesker innendørs under Melodi Grand Prix.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Norsk teknologi spilte en viktig rolle da Eurovision ristet av seg covid-spøkelset. Mens innsatsen til artisten Andreas «Tix» Haukeland ble belønnet med en 18. plass, var det et langt mer ukjent gullbidrag fra Norge i kulissene som i det hele tatt gjorde det mulig å avholde Eurovision Song Contest,  også kalt Melodi Grand Prix (MGP), med 3500 publikummere til stede.

En sånn samling av mennesker, som fylte Ahoy arena i Rotterdam innendørs fem dager til ende, er jo sjelden kost for tiden.

I arrangørlandet ble det gitt dispensasjon til MGP-sirkuset som en slags feltøvelse eller testkonsert med rigide krav til smittevern, jevnlige hurtigtester, munnbind og sosial distansering.

IT-selskapet Forkbeard Technologies fra Lysaker bidro med sin unike teknologi til å spore flyten av mennesker i sanntid. 

Dette er en løsning det internasjonale rådgivnings- og konsulentselskapet EY (Ernst & Young) og programvaregiganten SAP begge har trykket til sitt bryst og bidrar til på hver sin måte som nære partnere.

Grovarbeidet og selve kjerneteknologien, inkludert programvare, algoritmer og tilhørende maskinvare, er det imidlertid Forkbeard selv som står bak.

Ultralyd + blåtann

Ultrabeacon kombinerer Bluetooth Low Energy og ultralydsensor i én batteridrevet enhet.
Ultrabeacon kombinerer Bluetooth Low Energy og ultralydsensor i én batteridrevet enhet. Foto: Marius Bråta Jørgenrud

Selskapet bærer det engelske navnet til vikingkongen Svein Tjugeskjegg, som i hine hårde dager gjorde opprør mot og avsatte sin egen far, Harald Blåtann.

Målet er ikke å kverke bluetooth, langt derifra. I stedet kombinerer de bluetooth med ultralyd for å oppnå en mer presis posisjonering.

Forkbeard utvikler også maskinvare, gjerne med mikrobrikker fra Nordic Semiconductor, blant annet til et produkt kalt «ultrabeacon». Det er en liten boks som sender ut bluetooth- og ultralydsignaler med sekundoppløsning. 150 slike enheter dekket hele området under Eurovision.

Ultrabeacon kan ikke motta radiosignaler. Det trenger den heller ikke. Mobiltelefonen du og jeg har i lomma har gode nok mikrofoner og bluetooth-mottakere til å ta imot.

En verden av muligheter

Ultralydteknologien og selskapet er spunnet ut av Sonitor, som har mer enn 20 års fartstid – også de med innendørs posisjonering. Forskjellen er at opphavet konsentrerer seg om batteridrevne tagger med sykehus i USA som viktigste kundegruppe.

Forkbeard ble dannet som datterselskap i 2019 på bakgrunn av at mobiltelefoner begynte å få de nødvendige sensorene.

– Det åpnet en hel verden av nye muligheter, sier Arne Øyen, som er administrerende direktør i begge selskapene.

Arne Øyen i Sonitor technologies og Forkbeard technologies.
Samarbeidet med EY gir klingende mynt i kassen. Det er driveren bak salgsbudsjettet, som har vokst fra null i 2020 til nærmere 30-40 millioner kroner i år, anslår Arne Øyen. Foto: Marius Bråta Jørgenrud

Vi møter ham i et folketomt, ruvende bygg langs E18 og Sollerudstranda, som normalt huser minst 1500 kontorarbeidsplasser for mange slags virksomheter. Hjemmekontor er den nye normalen. Det minner oss om at mulighetene Øyen snakker om definitivt er blitt påvirket av covid-19. 

Han røper at de var på god vei inn i retail-verdenen, der løsningen skulle bistå kunder med å finne fram til varene de vil kjøpe i butikk. De måtte dra i bremsene for de planene for ett års tid siden.

I stedet klekket de ut en annen idé, som utnytter pandemien til deres fordel. Da er vi over på nærhetssporing, noe som inkluderer digital smittesporing med varslinger – om kunden skulle ønske det.

Sarsvirus og fugleinfluensa

Sporing av hvem som har vært i kontakt med hvem, som et tiltak mot virusspredning, er noe Sonitor har drevet med før, for overraskende lenge siden.

Da må vi tilbake til andre varianter, som det nært beslektede og enda mer dødelige (men mindre smittsomme) sarsviruset og tilfeller av fugleinfluensa. Sonitor ble tidlig involvert i utvikling av sporingsteknologi for Bumrungrad International Hospital i Bangkok.

Forkbeard fått lagd flere wearables, inkludert armbånd med norsk BLE-brikke fra Nordic Semiconductor.
Forkbeard fått laget flere wearables, inkludert armbånd med norsk BLE-brikke fra Nordic Semiconductor. Foto: Marius Bråta Jørgenrud

– Det er et av de store turist-sykehusene i Thailand, som særlig retter seg mot rike pasientgrupper fra Midtøsten. De ønsket seg en løsning som kunne spore hvem som hadde vært i kontakt med hvem.

Øyen forteller at disse erfaringene fra over ti år siden kom godt med da det ble aktuelt å lage nye sporingsløsninger, denne gang uten å være avhengig av tag-baserte armbånd.

Fnyser av Smittestopp-motoren

Wilfred Booij er teknologidirektør i Forkbeard. Han har en doktorgrad i fysikk fra Cambridge University og har navnet sitt på nærmere hundre patenter.

Wilfred Booij klarer seg uten Smittestopp-app på mobiltelefonen. Foto: Marius Bråta Jørgenrud

– Googles og Apples løsning for smittesporing har ikke fungert særlig godt. Vi vet nå at det er ikke sånn viruset sprer seg, hevder Booij.

Han tegner en avtagende graf på en tavle i møterommet og forklarer at koronaviruset ikke stanser brått to meter unna en smittekilde, men snarere har en lang hale som er avhengig av ventilasjonen i rommet.

Poenget hans er todelt. Viruset er kjent for å smitte mest som dråpesmitte, men det kan også spres luftveien, det vil si som aerosoler. Og unøyaktigheten ved å basere kontaktsporing på bluetooth-signalene som mobiltelefonene våre sender og mottar, er for høy.

– Om du faller inn eller ut av disse målingene, er egentlig et sjansespill, konstaterer Booij.

Smittestopp-appen er ikke installert på mobiltelefonen hans, betror han oss, før han legger til flere argumenter mot bluetooth-tilnærmingen som Smittestopp og dens bruk av Googles og Apples rammeverk for digital smittesporing (GAEN) er basert på.

– Bluetooth-signalene blir ekstremt dempet av kroppene våre. Det er fordi bluetooth bruker den frekvensen som er aller minst skikket til kommunikasjon, flirer han.

Forkbeards eget faradaybur
Faraday-bur er en nødvendighet for å teste Forkbeards radiobaserte løsninger. Foto: Marius Bråta Jørgenrud

Bluetooth kjører på 2,4 gigahertz, i likhet med mye annen forbrukerelektronikk. Det er en såkalt fribruksfrekvens, noe som betyr at den kan brukes av alle, uten spesiell tillatelse. Det er veldig praktisk, men kjenner du denne frekvensens historiske bakgrunn?

– Grunnen til at vi fikk den frekvensen, er at den allerede var tatt i bruk i mikrobølgeovner på 1960- og 70-tallet. Mikrobølgeovnene valgte den bevisst, for 2,4 gigahertz er nær rotasjonsfrekvensen til vann, forklarer fysikeren Booij.

Hvis to mennesker sitter inntil hverandre, med mobilene på hver sin motsatte side, bør du ifølge ham ikke stole på at bluetooth-signalene klarer å passere kroppene deres, som består av opptil 60 prosent vann.

Egen smittealgoritme

Wilfred Booij har selv vært med på å lage Forkbeards egen smittealgoritme. Den regner ut sannsynligheten for smitte basert på avstand, med bakgrunn i spredning fra en kilde, for eksempel i form av et nys.

Antallet viruspartikler i lufta over et areal én meter unna smittekilden er fire ganger så høyt som antallet to meter unna. Fluks inngår i beregningene, hvis vi forstår ham rett.

Algoritmen er for øvrig basert på eksponering i antall sekunder. Proximity Monitor-løsningen gir en score for hver enkelt bruker den følger, altså helt ned på individnivå.

Tatt litt mange røykepauser? Det fanges opp

Digi.no fikk se skjermbilder fra Eurovisons installasjon, nærmere bestemt et dashboard med data om hvor menneskene de sporet, befant seg.

Skjermbildene tilhører kunden, så dem kan vi ikke dele, men verktøyet ramset opp anonymiserte ID-nøkler, knyttet til hvert enkelt individ, med beregninger av hvor eksponert hver enkelt person er. Man kan filtrere ut grupper av mennesker, for eksempel ansatte, rominndelinger og en hel del annet.

Uten navn, med med en randomisert tekststreng, er det mulig å se at en person har stått litt vel lenge ute ved røykeområdet. Eller at noen har oppholdt seg mest i pressesenteret eller kantina.

Ultrabeacon montert i taket i et av Forkbeard sine møterom.
Ultrabeacon montert i taket i et av Forkbeards møterom. Foto: Marius Bråta Jørgenrud

Om vedkommende med høyest score, en potensiell superspreder, senere skulle rapportere seg som covid-smittet, kan løsningen sende varsel anonymt til de andre enhetene. Det vil si, løsningen har en slik funksjonalitet for smittesporing, men MGP valgte det bort. Angivelig fordi det var for mange deltakerland som ikke ønsket det.

Eurovision tok i bruk en ny mobilapp kalt Flockey for innhøstingen av data, men også den er det Forkbeard som har laget, med gode bidrag fra det norske apputviklingsselskapet Shortcut.

Eller skal vi kalle appen FlockEY? Ernst & Young har nemlig også en finger med i spillet, om ikke annet enn for å gi løsningen ekstra kredibilitet og synlighet. I bakhånd blir dataene kvernet og analysert i skyplattformen til SAP.

Raskere øl, dynamiske priser

Cees Stellema er assosiert partner i EY. Nederlenderen er gammel studiekamerat og venn med Booij i Forkbeard.

Over videokonferanse kan Stellema røpe at både han og EY sentralt er svært begeistret for den norske teknologien. Den har de også tatt i bruk selv, ved konsernets døgnåpne hovedkvarter i London, der flere tusen EY-ansatte kan velge om de vil bli sporet med tagg eller mobiltelefon.

Det er ikke alle norske oppstartsselskaper som får drahjelp av et internasjonalt revisor- og rådgivningskonsern med 300.000 globalt ansatte, men det får Forkbeard.

Cees Stellema er associate partner i EY.
Cees Stellema er assosiert partner i EY. Nederlenderen kan ikke få fullrost den unike norske teknologien til Forkbeard. Foto: Marius Bråta Jørgenrud

EY ser for seg en lang rekke mulige bruksområder for den norske løsningen. Blant annet sporing i kontorbygg, event-markedet, men også retail, for ikke å nevne opplevelsesperspektivet.

– Hvor kult er det ikke om du kan få ølen din raskere om du vet at køen til høyre har færre folk enn køen til venstre, sier EY-partner Cees Stellema.

Kjøpesentre med personaliserte tilbud og dynamisk prising er andre bruksområder han forestiller seg for denne teknologien. Eller som sikringstiltak, der løsningen eksempelvis kan vise hvor mange personer som er igjen i en bygning etter at brann- eller nødalarmen har gått.

Ser ingen alternativer

Kort fortalt ser de uante muligheter. EY ser imidlertid på kontormarkedet og events som de to viktigste områdene, i hvert fall innledningsvis.

– Har dere sett på alternativer, eller var det opplagt at Forkbeards teknologi er det EY ønsker å bruke her?

– Det finnes ingen andre som kan gjøre dette, sier Cees Stellema, som mener at løsningen er helt unik.

– Det er ganske morsomt, for det er ikke uvanlig å møte konkurranse, men i dette tilfellet finnes det ingen som er i nærheten av å levere noe med samme type fleksibilitet, hevder teknologidirektør Wilfred Booij.

Hva med ultra-wideband?

Det har skjedd ting i markedet etter at Teknisk ukeblad intervjuet Forkbeard i Barcelona for drøyt to år siden.

Siden har en trådløsteknologi kalt ultra-wideband (UWB) seilt opp på radiosiden. Blant annet er det på plass i Apple Iphone 11, Iphone 12 samt de nyeste mobiltelefonene fra Samsung.

Men disse sensorene er proprietære eller ikke tilgjengelige for tredjepart, og de lar seg heller ikke kombinere. Et tredje ankepunkt, ifølge Wilfred Booij, er at de sluker strøm.

– Spesielt på beacon-siden. Det er jo egentlig et speil. UWB på mobilen må kunne svare på tusen forespørsler. Da er batteriet borte raskt.

Ultra-wideband skalerer ikke og støtter ikke batteridrevne beacons. Da ville batteriet på telefonen vært dødt i løpet av en halvtime, mener han.

Når 10 cm ikke er nok

Årsaken til at selskapet oppfatter at de ikke har noen reell konkurranse, har med presisjon å gjøre. Daglig leder Arne Øyen forklarer det slik:

– Proximity eller nærhet mellom to telefoner er det enkleste. Eller mellom tagg og telefon. Så kan du legge på forskjellige grader av nøyaktighet. Du kan begynne å legge på beacons, som gir deg en posisjon. Du kan legge på flere beacons og øke nøyaktigheten. Så kommer det til et punkt der bluetooth når en grense for nøyaktighet. Det kan være i centimeter, eller andre typer krav til innendørs nøyaktighet enn bare rene centimetermål. 

Ett relevant eksempel han bruker, er glassvinduer, som på en flyplass kan være både det fysiske og juridiske skillet som avgjør om du er innenfor eller utenfor Schengen-området.

Her vil selv ti centimeters nøyaktighet ikke holde mål. Det er ikke nok til å slå fast med 100 prosent sikkerhet hvilket område du er i.

– Det er en litt annen dimensjon på nøyaktighet, som krever bruk av ultralyd, sier Øyen.

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)
Til toppen