Fire giganter sitter på mesteparten av verdens data.
Fire giganter sitter på mesteparten av verdens data. (Illustrasjon: MI Grafik / Lasse Gorm Jensen)

Forskere slår alarm: Fire IT-giganter har monopol på verdens data

Amazon, Facebook, Microsoft og Google holder på mesteparten av verdens data. Forskere slår alarm og advarer mot manglende innsikt. 

  • it-bransjen

Fire selskaper behandler hoveddelen av de data som er grunnlaget for den digitale økonomien. Amazon, Google, Facebook og Microsoft har gjennom en målrettet og aggressiv strategi klart å bygge opp imperier til skade for både konkurranse og offentlig kontroll. Kun Apple kan utfordre med data om brukerne av selskapets maskinvare. 

Sammen med Apple samler de fire selskapene ikke bare hoveddelen av data om alle brukere av digitale enheter i verden. De er også de største tilbydere av datakraft og skytjenester, og kontrollerer dermed de plattformer som konkurrerende firmaer er avhengige av.

De fire selskapene fungerer som gigantiske datasiloer som gjør livet surt for gründere. De er alene om å kjenne vår gjøren og laden så detaljert, og de kan følge med fra de første søkene – til Facebook-profilen gjøres om til en minneside.

– De fire firmaer sitter på en meget stor makt ved effektivt å styre infrastrukturen online, sier Rikke Frank Jørgensen, seniorforsker ved Institutt for menneskerettigheter i Danmark og medlem av organisasjonen Privacy Internationals advisory board.

– Samtidig opererer de utenfor demokratisk kontroll. Det er svært lite transparens og innsikt i deres forretningsprosesser, tilføyer hun.

Et friskt pust som har stilnet

Tiden da it-selskapene skulle ses på som et friskt pust i et støvete næringsliv, er for lengst forbi, påpeker konsulenten Hans Peter Bech, som var visedirektør i det nå Microsoft-eide programvarefirmaet Navision.

– Det er ikke i forbrukernes interesse at fire firmaer dominerer markedet, fastslår han.

For offentligheten er gigantenes dominans også et problem, mener Niels Ole Finneman, professor i internettforskning ved Københavns Universitet.

– Disse selskapene sitter på og styrer adgangen til særdeles vesentlig viten om verden. Det er uholdbart at deres omfattende data om verdens tilstand i alle mulige henseender ikke er offentlig tilgjengelig.

De sitter også på nyhetene

En annen professor, Mikkel Flyverbom fra CBS, har blant annet sett på hvordan gigantene i stigende grad styrer distribusjonen av nyheter.

Disse virksom­hetene har gått fra å ha tjenester der man kunne søke etter informasjon eller finne gamle venner fra gymnaset, til å bli fundamentet for den sentrale delen av vårt samfunn

Tv-stasjoner og aviser er avhengige av gigantenes verktøy. Dermed setter de premissene for distribusjon, adgang og selv deler av det journalistiske innholdet. Det er bare ett eksempel, sier han og fremhever film, søk og sosiale relasjoner.

– Det er en ganske vill utvikling. Disse virksomhetene har gått fra å ha tjenester der man kunne søke etter informasjon eller finne gamle venner fra gymnaset, til å bli fundamentet for den sentrale delen av vårt samfunn, sier CBS-professoren og tilføyer at de ikke kan sammenlignes med tidligere tiders monopoler som Posten eller Televerket. 

De arbeider på tvers av landegrenser, sektorer og domener. De er ikke interesserte i å gå i dialog med offentlighet eller politikere om deres strategi eller verdier. Det er store, svare bokser, sier Mikkel Flyverbom.

Satser stort på kunstig intelligens

Ingen av de fire selskapene har ønsket å snakke med Ingeniøren i forbindelse med denne artikkelen. Derimot utvider de konstant deres forretninger. De er allerede ledende innenfor kunstig intelligens (AI) og har i de senere år kjøpt opp en rekke oppstartsselskaper. Bare i år har Google kjøpt Halli Labs, Amazon har kjøpt Harvest.ai, Microsoft har overtatt kanadiske Maluuba, mens Facebook har kjøpt opp Ozlo. Nå er bekymringen at de også monopoliserer verdens AI-ekspertise, fordi de tilbyr verktøy som lar andre kjøpe kunstig intelligens som en tjeneste, bygget oppå bedriftenes sky-forretninger. 

Dessuten utvider onlinegigantene sin innflytelse offline. Amazon leverer fysiske varer, står bak hver andre onlinehandel i USA og eksperimenterer blant annet med droner. Googles moderselskap, Alphabet, eksperimenterer med blant annet robotteknologi og selvkjørende biler. Facebook bygger internett-droner og Microsoft satser med oppkjøpet av det sosiale mediet Linkedin til 217 milliarder norske kroner på å konsolidere seg som jobbformidler.

Kjøpesummen forteller at firmaene i kraft av deres overskudd og markedsverdi økonomisk er like sterke som mange nasjoner.

Eller som det ble uttrykt av Cedric Archambeau fra Amazons avdeling for maskinlæring da han i november gjestet København, og retorisk spurte om de nye giganter er online-markedsplasser utgivere, medieprodusenter, logistikkselskaper, teknologifirmaer eller detaljhandlere:

– Ja til alt sammen, svarte han.

Les også: Folk må forstå forskjellen mellom roboter og kunstig intelligens (version2.dk)

Artikkelen er levert av avisen Ingeniøren (ing.dk)

Kommentarer (16)

Kommentarer (16)
Til toppen