Første ikke-amerikaner til topps i IETF er en nordmann

Nyvalgt formann i Internettets teknologiorganisasjon IETF, Harald Alvestrand, etterlyser flere landsmenn. - Norge som IT-samfunn er avhengig av idéflyten i IETF, mener han.

På forrige måneds samling i Internet Engineering Task Force (IETF) ble Harald Tveit Alvestrand valgt til organisasjonens formann. Han er første ikke-amerikaner som velges til dette vervet. I likhet med sin forgjenger, Fred Baker, arbeider han i det daglige for Cisco.

Alvestrand beskriver virksomheten i IETF som en kontinuerlig prosess for å sikre at teknologien i Internett fungerer som den skal. Deltakelse i organisasjonen er på individuell basis, og frivillig. Oppgaven er enorm. IETF har ansvaret for grunnleggende teknologi knyttet til forhold som ruting, adressering, sikkerhet, tjenestekvalitet og styring av optiske nettverk. Formannsvervet innebærer at Alvestrand de neste to årene har overoppsynet med alle disse prosessene er selve bærebjelken i det globale Internettet.

- Det vil ta mesteparten av min arbeidstid, innrømmer Alvestrand. - Cisco er innforstått med dette, og er villig til å la meg bruke den tiden som må til. Jeg vil fortsette å bo i Trondheim.

Arbeidet i IETF foregår i arbeidsgrupper etter fagområde. Store samlinger organiseres tre ganger i året, da er to hundre arbeidsgrupper aktive samtidig.

- Et fagområde eller "area" samler 20 til 25 arbeidsgrupper innen beslektede emner. Hvert område har en eller to "area directors" som sørger for at arbeidsgruppene får unna det de skal og for at formennene fungerer. Områdedirektørene har sitt eget fellesskap i IESG, Internet Engineering Steering Group. Denne gruppen er det egentlige senteret i IETF.

Alvestrand har arbeidet seg jevnt oppover i organisasjonen de siste ti årene.

- Det begynte da jeg arbeidet i Uninett i 1991. Allerede da var organisasjonen engasjert i utviklingen av Internettet. Jeg oppdaget at det skjedde mye i IETF og tok del i min første IETF-konferanse i desember 1991. Der ble det klart at det som foregikk var helt vesentlig. Jeg ble godt mottatt og hørt på som en person med bidrag, og Uninett fortsatte å sende meg på disse møtene. Etter hvert ble jeg bidragsyter og fikk flere oppgaver. Jeg har fungert som "area director". Arbeidsgivere jeg har hatt etter Uninett har forstått betydningen av å ha noen som er internasjonalt engasjert.

Alvestrand har imidlertid ikke mange landsmenn med seg i IETF.

- Erfaringen med ISO der det offentlige Norge på 1970- og 1980-tallet engasjerte seg i mye arbeid som aldri førte fram, har gjort mange nordmenn skeptiske til standardiseringsarbeid generelt. IETF arbeider på en helt annen måte. ISO-fora samler representanter for landenes offisielle standardiseringsorganisasjoner. I IETF representerer du ikke ditt land eller noen spesiell organisasjon. Du representerer ikke andre enn deg selv. Jeg har for eksempel opplevd åpen uenighet mellom Cisco-ansatte i samme arbeidsgruppe. IETF kommer nær idealet der ekte standpunkter brynes mot hverandre uten bakenforliggende interesser. Det er feil av norske bedrifter å holde seg unna fordi de er små og forestiller seg å ha liten påvirkningskraft, sier Alvestrand til digitoday.no.

Deltakelse i IETF kan dessuten gi norske bedrifter innsyn i hva som skjer, og ny kunnskap om forhold som påvirker deres forretningsområde. Det skader dem - og landet - at så få benytter seg av denne muligheten.

- Jeg synes generelt at norsk næringsliv er for lite engasjert ute. Det er for sjelden jeg møter nordmenn på IETF-konferansene og på IETFs e-postlister. Dette bidrar tikke til å få den flyt av ideer som kunnskapssamfunnet Norge er avhengig av.

Den neste IETF-samlingen er i London i begynnelsen august. Nettstedet gir nærmere opplysninger.

Til toppen