Dermed innskjerpes arbeidsgivers ansvar for ansatte som jobber hjemmefra.
– Vi mener behovet for vern ikke er mindre for arbeid hjemme enn arbeid fra kontoret. Forskning tyder tvert imot på det motsatte, sier arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) i en pressemelding.
Hjemmekontorforskriften
I endringene som trer i kraft heter det at arbeidstiden skal være den samme fra hjemmekontoret som på arbeidsplassen. I tillegg heter det at arbeidsgiver skal ivareta det psykososiale arbeidsmiljøet også på hjemmekontoret.
Det skal også på plass en skriftlig avtale for alle med fast hjemmekontor.
Arbeidstilsynet får også mulighet til å føre tilsyn med arbeidsgivers oppfølging av forskriften, men de kommer ikke til å dukke opp hjemme hos folk.
Direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet sier til NRK at i begynnelsen av pandemien var det mange som syntes det var tungt å sitte på hjemmekontor. Derfor vil tilsynet ha klare regler for hva som faktisk gjelder.
Halvparten har muligheten
Se lista: Her er Norges femti fremste tech-kvinner
– Det vi registrerer rundt oss nå, er både arbeidsgivere som ønsker å gi en fleksibel og frivillig ordning om alternative kontorløsninger og arbeidstakere som også ser at en fleksibel løsning kan være bra for dem, sier hun til NRK.
I dag har halvparten av norske arbeidstakere mulighet til å jobbe hjemmefra. Av dem igjen jobber 53 prosent ukentlig utenfor sitt faste arbeidssted.
Glad for klarere regler
Seniorrådgiver Marte Nubdal ved NTNU er en av dem har anledning til å ta hjemmekontor. Hun syntes det fungerer veldig bra for konsentrasjonsarbeid og ønsker å ha muligheten også fremover.
Nubdal synes det er veldig bra at reglene tydeliggjøres i forskriften. Hun mener det fort kan skli ut i begge retninger. Noen bruker hjemmekontoret for mye, mens andre ikke bruker det i det hele tatt, sammenfatter hun.
– Så jeg tenker det kan være greit å få litt rammer på det, også for å få et levende arbeidsmiljø på arbeidsplassen, sier Nubdal til NRK.
Viktig med fleksibilitet
I et utfordrende arbeidsmarked risikerer norske arbeidsgivere å lekke verdifull kompetanse om de ikke fortsetter å tilby fleksibilitet.
Det fortalte rekrutteringsekspert Janne Kristiansen i Dfind da vi snakket med henne i februar.
Etter to år på hjemmekontor kan sjefenes behov for å få gjenvinne en opplevelse av kontroll være farlig, mente hun.
− Jeg tror det å kunne tilby fleksibilitet vil være viktig – og et konkurransefortrinn fremover, sa Kristiansen.
Sintef mener hjemmekontor er bra
Norge er langt ifra verdens mest digitaliserte land – og avstanden øker
I undersøkelse kom det frem at 70 prosent av alle ansatte ønsker seg en kombinasjon av arbeid på arbeidsplassen og hjemmekontor.
IT-bransjen har i mange år lyktes godt med hybridløsninger, og det å gå tilbake til å sitte fra åtte til fire på et kontor, frister ikke alle.
− Mange har fått det lettere, de har fått slippe transportetappen, det har blitt lettere å kombinere jobb og familie. Vi skal ikke glemme det vi har fått til, fortalte Kristiansen, som tror hjemmekontoret har kommet for å bli.
Forskning fra Sintef viser at konsentrasjonsarbeid gjøres minst like bra, om ikke bedre, fra hjemmekontoret.
For at det skal fungere, er det viktig at arbeidsgiver følger opp med utstyr, oppsummerte sjefforsker Nils Brede Moe til Digi.no i fjor sommer.
– Det blir større kamp om talentene, og det er lett å skifte jobb, så hvis noen tilbyr utstyr og fleksibilitet, vil andre følge etter, sa han.
