Fra WAP til fremtiden

NTT DoCoMO gjorde det de europeiske mobiloperatørene skulle ha gjort, sørget for at tjenestene og applikasjonene var tilgjengelig før lansering av i-mode. Selv med en hurtigere teknologi i bunnen, vil WAP slite med negativ og manglende merkevareoppfatning. Men hvordan vil hverdagen se ut etter WAP, og hvilke applikasjoner og tjenester kan vi forvente oss?

Nå som 4G (fjerde generasjons mobiltelefoni) allerede har blitt et 'buzzword', er det på sin plass med noen tanker rundt hva tredje generasjons mobiltelefoni (3G) kan tilby. Med 3G menes et mobiltelefonisystem som vil levere tale, grafikk, video og andre bredbåndstjenester direkte til bruker - uavhengig av lokasjon, nettverk eller terminal.

Disse kommunikasjonstjenestene vil gi terminaler og tjenester mobilitet på fastnett og mobile nettverk ved å utnytte konvergensen mellom eksisterende, fremtidige, faste og mobile nettverk. UMTS lover hastigheter på inntil 2Mbps og tilgjengeliggjør tale, data, bilder, grafikk og video kommunikasjon direkte til folk på farten.

Det vil være bedrifter, mennesker, tjenesteytere og tjenestemottakere som vil benytte seg av 3G. I forbindelse med 3G nevnes ofte UMTS (Universal Mobile Telecommunications System). UMTS er en av flere teknologier som vi inngå i 3G.

Kommersialisering av Internett kom ved det grafiske grensesnittet. Mye innhold var på plass og det dukket hele tiden opp nye og spennende tjenester. Men få av disse vevsidene var drevet med tanke på økonomiske gevinster - drømmen om elektronisk handel var ennå en visjon. Det startet med reklame og markedsføring.

Siden kom Amazon.com, nettbutikkene, avisene, nettbanken og et overflødighetshorn av andre tjenester. Nettet kunne tilfredsstille alle dine behov: Fra å komme i kontakt med ukjente mennesker, kjøpe varer og skaffe tilveie informasjon raskere enn svint.

Så skjer altså dette igjen. Mobiltelefonen, eller mobilt Internett ser nå sitt kommersielle gjennombrudd på tjeneste- og applikasjonsnivå. Det er nå mulig å bruke og aksessere tjenester og lese informasjon fra mobile enheter. Tjenestene varierer fra ringelyder, logoer, vitser og nyheter til kontor-orienterte applikasjoner via underholdningstjenester. Ikke milliardindustri, men det er ikke lenge til, skal vi tro analytikerne. Bare i Norge forventer vi et tosifret antall nye mobiloperatører innen året er omme.

Norske mediehus som Schibsted og A-pressen investerer nå mye penger i selskaper som kan tilby slike tjenester, og som dermed kan være posisjonert for å ta del i en mobilrevolusjonen som skal komme og som er underveis. Til forskjell fra utviklingen innen Internett, har det gått meget fort for mobilindustrien.

Foreløpig er vil altså på ringelyd- og logokarusellen.

Det tok 23 år fra Internetts fødsel til Amazon sendte ut sin første paperback. I dag står liknende selskaper i kø for å gå konkurs. GSM-telefonen ble standard på starten av 90-tallet. I 1999 kom WAP. Når vi om noen år gjør et tilbakeblikk, vil 1999 stå som det året da mobilt Internett ble født. Noen ville gjerne ha hoppet bukk over denne perioden, andre vil forfektet et idiotstadium for mobil og trådløs kommunikasjon. WAP, en standard som er åpen, men hvor de store medieselskapene og teleselskapene sitter med all kontrollen.

Det er ennå for tidlig å foreta en endelig vurdering av erfaringer med WAP, men skal man først spekulere: WAP er ingen suksess, ene og alene fordi WAP så langt er for dyrt og fordi tjenestene ennå ikke er drepende nødvendig, underholdende eller tilgjengelige. Dessuten tilbyr SMS den funksjonaliteten som massemarkedet ønsker. Men vil WAP dø av den grunn? Mange hevder det.

WAP vil - parallelt som det kjemper for sin egen eksistens - konkurrere med nye varemerker og nye teknologier som tilbyr funksjonalitet utover WAP, men med en annen innpakning og utvidet funksjonalitet. De nye konkurrentene vil tilby sine kunder et varemerke som lover et tjenestespekter, i motsetning til WAP som lover en teknologi, og som setter sin lit til at tjenestene kommer på sikt.

At GPRS vil ta over som bæreteknologi er det vel ingen som tviler på, men vil operatørene begå samme blunder som med WAP og markedsføre GPRS som et varemerke? Jeg tror ikke det. Slik jeg oppfatter det, var det nettopp teknologi/varemerke sammenblandingen som var en av årsakene til den upopularitet WAP har være utsatt for.

Da gjenstår - i en noe naiv fremstilling - at et nytt varemerke på linje med NTT DoCoMos i-mode vil lanseres i Skandinavia de neste seks månedene. Kanskje vil Nokia og Ericsson ta dette skrittet? Kanskje vil vi nettopp finne Nokia-tasten på de neste mobiltelefonene, som vil gi oss direkte og "alltid på-tilgang" til tusenvis av tjenester rettet mot mobilt Internett. Eller kan vi forvente at NTT DoCoMo lanserer i-mode i Europa?

Jeg har tidligere nevnt at WAP lider av negativ og manglende merkevareoppfatning. Til tross for at WAP har høy merkevarekjennskap, har brukeropplevelsen aldri stått i stil med forventningene. Det vi i dag oppfatter som WAP-tjenester vil det bli flere av og GPRS vil komme for fulle seil etter jul. GPRS vil blant annet tilby "alltid på"-funksjonalitet kombinert med høyere overføringshastigheter. Vil GPRS være nok til å akselerere mobilt Internett og vil vi noen gang oppleve i-mode tilstander i Europa?

I fremtiden vil enda flere mennesker være tilkoplet Internett, enten via PC, mobiltelefoner eller andre terminaltyper. Alt disse menneskene vil gjøre er tre ting: kjøpe, selge og utveksle informasjon og informasjonstjenester.

Via mobilen vil man få informasjon om møtetider, handlelister, informasjon som man frivillig har gått med på å motta. Mobilen vil kunne aksessere nettet, la deg lese e-post, foreta transaksjoner og utføre bestillinger av video, musikk, undervisning, karttjenester - bare fantasien setter grenser. I all hovedsak vil mobilen, på tjenestenivå, kunne gjøre det samme som din PC gjør i dag. Bare enklere, smartere, raskere og ikke minst, når du er på farten.

Direkte markedsføring vil bli mer individuelt orientert - enten det er et tilbud som man aksepterer ved hjelp av ett klikk på telefonen, eller en personlig invitasjon til en forretning som har tilbud på et produkt som passer din profil.

I fremtiden vil mange bedrifter tilby sine ansatte å kommunisere med hverandre og sine kunder via håndholdte terminaler. De ansatte kan designe sine egne applikasjoner ved hjelp av WYSIWYG-verktøy (det du ser på skjermen er det du får). På lik linje som man bygger Lego, kan man med dette systemet hente komponenter - eller legoklosser om du vil - fra ulik programvare og bygge den applikasjonen som best passer for ens personlige bruk. Vi kan forvente større grad av skreddersøm og personifisering. De applikasjonene og tjenestene som vi i dag benytter separat, vil i fremtiden være modulbasert og enkle å sette sammen - alt etter behov.

Tjenester som tale, oppfølging, møtebok og kalender vil være mulig å integrere i samme terminal. PC-en vil i mange sammenhenger bli overflødig, fordi de aller fleste oppgavene kan utføres på verktøy som finnes eller kan nås gjennom en mobil terminal.

Bedrifter som handler med konsumenter vil oppleve den største omstillingen til det mobile Internett. Her har man muligheten til å treffe konsumenten uavhengig av sted og tid. Via sitt 'personal trackingsystem' vil man ved bruk av lokasjonsbaserte teknologier fange opp kunder som kommer inn i handlesentra. Ved hjelp av pushteknologi vil man kunne sende personlige velkomsthilsener til kundens terminal, med informasjon om produkter som passer spesielt til kundens preferanser.

Det er enkelt å se at konvergensmulighetene er mange. Handel over digital-TV og posisjonering er spådd å bli det neste store. Slike systemer krever også integrasjon mot Internett som vi kjenner det i dag.

Konvergensen mellom kommunikasjon, informasjon, underholdning, elektroniske handel og IT, som et resultat av utvikling innen feltene multimedia, interaktive TV og Internett, vil utgjøre fundamentet for videreutvikling av informasjonssamfunnet.

Den nye teknologien vil legge til rette for applikasjonsutvikling, men teknologien er ikke alene om å avgjøre hvilke applikasjoner og tjenester som vil bli utviklet. Tjenester som er enkle, umiddelbare og som øyeblikkelig gir økt verdi for kunden vil være tjenester som overlever.

Applikasjoner som skal utvikles for trådløst Internett, må derfor være tiltrekkende, enkle i bruk og gi en følelse av øyeblikkelig tilfredsstillelse. Forbrukere vil ha tjenester - ikke en plattform (les: telefon eller protokoll - f.eks. WAP). Forbrukere vil ikke ha "Internett" på mobilen, men tjenester som er unike for håndholdte terminaler og som utnytter egenskapene ved mobil aksess.

Disse egenskapene er:

  • tidsbaserte egenskaper
  • lokasjonsbaserte egenskaper
  • fjerntilgang

Applikasjoner uten disse egenskapene vil ikke være interessante å benytte fra håndholdte terminaler, så lenge disse er mer tungvinte å bruke, har mindre båndbredde eller andre ulemper fremfor tradisjonelle, stasjonære terminaler.

Til toppen